Avansert søk

191 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

i vesterled

Betydning og bruk

om norrøne forhold: i retning mot vest (Storbritannia, Irland eller Frankrike);
Eksempel
  • dra i vesterled

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørn

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
  2. i overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i ukontrollert villskap
    • mannen gikk fullstendig berserk i fylla

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

vesterled

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lei (2

Faste uttrykk

  • i vesterled
    om norrøne forhold: i retning mot vest (Storbritannia, Irland eller Frankrike)
    • dra i vesterled

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet

fylke 2

verb

Opphav

norrønt fylkja, av folk

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stille opp (hær)
Eksempel
  • fylke hæren

Faste uttrykk

  • fylke seg
    samle seg;
    stille seg opp
    • fylke seg om fanene

drapsbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: bot (2) for drap

ve 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ‘hjem, bolig’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredhellig sted;
jamfør varg i veum

ugild

adjektiv

Opphav

jamfør gild

Betydning og bruk

  1. som ikke kan være med og avgjøre en sak fordi en har personlig interesse av utfallet eller annen tilknytning til saken;
  2. om norrøne forhold: som det ikke skal betales drapsbot for

Nynorskordboka 90 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i styrlaus villskap
    • den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart statministerens handgjengne mann

vesterveg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vestrvegr

Faste uttrykk

  • i vesterveg
    om norrøne forhold: i retning mot vest (Storbritannia, Irland eller Frankrike)
    • fare i vesterveg

høgsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hásæti

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: gjævaste sete i stove eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • setje i høgsetet
    halde (noko) for særleg viktig
    • tryggleiken vart sett i høgsetet under arrangementet;
    • trivsel står i høgsetet på skulen

fylkje, fylke 2

fylkja, fylka

verb

Opphav

norrønt fylkja; av folk

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stille opp (hær)
Døme
  • fylkje hæren

Faste uttrykk

  • fylkje seg
    samle seg;
    stille seg opp
    • fylkje seg om fanene

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  2. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  3. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke

i vesterveg

Tyding og bruk

om norrøne forhold: i retning mot vest (Storbritannia, Irland eller Frankrike);
Sjå: vesterveg
Døme
  • fare i vesterveg

drapsbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: bot (2) for drap