Bokmålsordboka
fylke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fylke | fylker | fylka | har fylka | fylk! |
| fylket | har fylket | |||
| fylkte | har fylkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fylka + substantiv | fylka + substantiv | den/det fylka + substantiv | fylka + substantiv | fylkende |
| fylket + substantiv | fylket + substantiv | den/det fylkede + substantiv | fylkede + substantiv | |
| den/det fylkete + substantiv | fylkete + substantiv | |||
| fylkt + substantiv | fylkt + substantiv | den/det fylkte + substantiv | fylkte + substantiv | |
Opphav
norrønt fylkja, av folkBetydning og bruk
om norrøne forhold: stille opp (hær)
Eksempel
- fylke hæren
Faste uttrykk
- fylke segsamle seg;
stille seg opp- fylke seg om fanene