Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘person fra Norden, nordbo’

Betydning og bruk

person som hører hjemme i eller er fra Norge
Artikkelside

alpint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skisport der utøveren står ned bratte, svingete løyper
    Eksempel
    • 1,2 millioner nordmenn driver med alpint
  2. Eksempel
    • konkurrere i alpint
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

utefront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i perioden 1940–45, i bestemt form: samlebetegnelse for militære og sivile nordmenn som sloss mot tyskerne utenfor Norge;
til forskjell fra hjemmefront
Artikkelside

utenlandsfødt, utalandsfødt

adjektiv

Betydning og bruk

som er født utenfor landet, men som bor og eventuelt er statsborger i landet
Eksempel
  • mange nordmenn har minst én utenlandsfødt besteforelder
Artikkelside

salte ned

Betydning og bruk

Se: salte
  1. legge i saltlake
    Eksempel
    • salte ned fisk
  2. sette til side verdier;
    investere, spare
    Eksempel
    • nordmenn salter ned mye i fast eiendom
Artikkelside

i gjennomsnitt

Betydning og bruk

jevnt over;
som regel;
Eksempel
  • nordmenn drikker i gjennomsnitt 160 liter kaffe hvert år
Artikkelside

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

tilsette salt;
strø salt på
Eksempel
  • salte grøten;
  • han salter veien når det blir for glatt

Faste uttrykk

  • salte ned
    1. legge i saltlake
      • salte ned fisk
    2. sette til side verdier;
      investere, spare
      • nordmenn salter ned mye i fast eiendom
Artikkelside

gjennomsnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; jamfør snitt (2

Betydning og bruk

  1. summen av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10;
    • bilen kjørte 70 km/t i gjennomsnitt
  2. middels, normal
    Eksempel
    • hun hever seg godt over gjennomsnittet;
    • årsomsetningen ligger under gjennomsnittet

Faste uttrykk

  • i gjennomsnitt
    jevnt over;
    som regel
    • nordmenn drikker i gjennomsnitt 160 liter kaffe hvert år
Artikkelside

forlyste

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør lyst

Betydning og bruk

Eksempel
  • i to måneder skal forestillingen forlyste nordmenn som er glade i teater

Faste uttrykk

  • forlyste seg
    more seg
    • forlyste seg med å lese tegneserier
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘person frå Norden, nordbu’

Tyding og bruk

  1. person som høyrer heime i eller er frå Noreg
    Døme
    • nordmenn og svenskar;
    • ein god nordmann
  2. om eldre forhold: person nordanfrå eller vestanfrå
Artikkelside

alpint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. køyring på ski i bratt terreng
    Døme
    • mange nordmenn står alpint
  2. Døme
    • tevle i alpint
Artikkelside

vanekristen 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er kristen av vane og tradisjon, men utan å ha ei levande tru
Døme
  • vanekristne nordmenn
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    2. nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

utanlandsfødd, utalandsfødd

adjektiv

Tyding og bruk

som er fødd utanfor landet, men som bur der og eventuelt er statsborgar i landet
Døme
  • mange nordmenn har minst ein utanlandsfødd besteforelder
Artikkelside

utefront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg om perioden 1940–45, i bunden form: fellesnemning for militære og sivile nordmenn som slåst mot tyskarane utanfor Noreg;
til skilnad frå heimefront
Artikkelside

gjennomsnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; jamfør snitt (3

Tyding og bruk

  1. sum av ei rekke tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10;
    • bilen køyrde 80 km/t i gjennomsnitt
  2. middels, normal
    Døme
    • årsomsetjinga er over gjennomsnittet;
    • han hevar seg ikkje over gjennomsnittet

Faste uttrykk

  • i gjennomsnitt
    jamt over;
    som regel
    • nordmenn drikk i gjennomsnitt to koppar kaffi kvar dag
Artikkelside

speleglad

adjektiv

Tyding og bruk

  1. glad i å spele idrettskampar
    Døme
    • ein speleglad midtbanespelar
  2. glad i å spele om pengar
    Døme
    • speleglade nordmenn satsar på lotto
  3. glad i å spele eit instrument
    Døme
    • speleglade musikantar
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med vidd (3 og vittig

Tyding og bruk

  1. kort, vittig historie
    Døme
    • fortelje ein vits;
    • slå vitsar;
    • grove vitsar;
    • kome med ein vits om nordmenn
  2. meining, føremål
    Døme
    • det er ingen vits i å nekte;
    • vitsen med tiltaket
  3. i overført tyding: noko som er lite tess
    Døme
    • løyvinga til tiltaket er ein vits
Artikkelside