Bokmålsordboka
fryde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fryde | fryder | fryda | har fryda | fryd! |
| frydet | har frydet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fryda + substantiv | fryda + substantiv | den/det fryda + substantiv | fryda + substantiv | frydende |
| frydet + substantiv | frydet + substantiv | den/det frydede + substantiv | frydede + substantiv | |
| den/det frydete + substantiv | frydete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- forandring fryder
Faste uttrykk
- fryde segglede seg over (også med skadefryd)
- de frydet seg over barnets iver;
- det var som han frydet seg over uhellet