Bokmålsordboka
forlyste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlyste | forlyster | forlysta | har forlysta | forlyst! |
| forlystet | har forlystet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forlysta + substantiv | forlysta + substantiv | den/det forlysta + substantiv | forlysta + substantiv | forlystende |
| forlystet + substantiv | forlystet + substantiv | den/det forlystede + substantiv | forlystede + substantiv | |
| den/det forlystete + substantiv | forlystete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; jamfør lystBetydning og bruk
Eksempel
- i to måneder skal forestillingen forlyste nordmenn som er glade i teater
Faste uttrykk
- forlyste segmore seg
- forlyste seg med å lese tegneserier