Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
nes
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nes
;
beslektet
med
nese
Betydning og bruk
spisst og smalt stykke land som stikker ut i sjø eller vann
;
tange
(1)
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
skyte på blink
;
skyte med pil og bue
;
skyte med skarpt
;
hun skyter godt på trening
;
de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
skyte elg
;
han ble skutt og drept av en attentatmann
brukt som adjektiv:
en skutt fugl
minere
(1)
,
sprenge
(1)
Eksempel
skyte ut en tomt
;
de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
han skyter pucken i mål
skyve
,
støte
(2)
Eksempel
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekke i været
Eksempel
katta
skyter
rygg
sende ut
Eksempel
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
et nes
skyter
ut i vannet
begynne å gjøre stor fart
;
haste av sted
Eksempel
skyte
forbi i stor fart
;
boligbyggingen skyter fart
;
hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram
;
vise seg
Eksempel
et håp skyter opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd
;
spire
Eksempel
syrinen skyter knopper
;
busker og trær skjøt nye skudd
;
åkeren har skutt
fotografere
,
filme
(1)
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkjørt
Eksempel
jeg var helt skutt da jeg kom hjem
Faste uttrykk
ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
skyve framover i tid
;
framskyte
de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
strekke fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vokse fram
;
gro
nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende
;
gifte seg til rikdom
;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
skyte inn en bemerkning
betale inn
skyte inn penger
skyte ned
skade eller drepe med skytevåpen
de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen
;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger
Artikkelside
kapp
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
caput
‘hode’
Betydning og bruk
særlig brukt i geografiske navn:
nes
,
odde
(
1
I)
Eksempel
turen til Nordkapp tok en uke
;
skuta rundet
Kapp
det gode håp
;
musikk fra Kapp Verde
;
seile rundt kappet
Artikkelside
nesbu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Betydning og bruk
person fra Nes i Akershus
Artikkelside
nessokning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Nes i Vest-Agder
Artikkelside
odde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
oddi
;
av
odd
Betydning og bruk
landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet
;
ytterste del av et nes
;
pynt
(
1
I)
;
tange
(1)
Eksempel
runde en
odde
Artikkelside
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
middelalderlatin
puncta
‘spiss’
Betydning og bruk
framspring, ytterste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
adr.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
adresse
(1)
på brev:
adresse
(1)
hos
;
Eksempel
Berit Li, adr. Arne Nes, Storgata 2
Artikkelside
framspringende
,
fremspringende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som står, stikker fram
Eksempel
et
framspringende
hjørne
;
et
framspringende
nes
Artikkelside
neskonge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i norrøn tid: vestnorsk vikinghøvding som bare rådde over et
nes
mektig handelsmann eller væreier, særlig i Nord-Norge
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
nes
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nes
;
samanheng med
nos
Tyding og bruk
spist og smalt landområde som stikk ut i sjø eller vatn
;
tange
(1)
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gje att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside
skrive seg/skrive seg for
Tyding og bruk
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
;
Sjå:
skrive
Døme
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
Artikkelside
odde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oddi
;
av
odd
Tyding og bruk
landtunge som stikk ut i sjø
eller
vatn
;
ytste del av eit nes
;
pynt
(
1
I)
;
tange
(1)
Døme
runde ein odde
Artikkelside
nessokning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Nes i Vest-Agder
Artikkelside
huk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hok, huk
‘vinkel, hjørne, landtunge’
Tyding og bruk
skarp kurve
;
djup vik
;
tverr sving
Døme
vegen går i hukar
høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
enkel hytte
;
skur med halvtak
;
jordgamme
;
jamfør
gapahuk
Artikkelside
rev
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rif
Tyding og bruk
smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes
som etterledd i ord som
korallrev
Artikkelside
neskonge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg
Artikkelside
landtange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lågt, smalt nes
;
eid
(
2
II
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100