Artikkelside

Bokmålsordboka

-bu 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -bu-buen-buer-buene

Opphav

norrønt búi ‘person som bor på et bestemt sted, bonde’

Betydning og bruk

etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir;
i ord som dalbu, fjellbu og jærbu