Bokmålsordboka
dalbu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dalbu | dalbuen | dalbuer | dalbuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
- person som bor i eller kommer fra en dal
- person fra Dalane i Rogaland