Avansert søk

536 treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nederland og nederlendere

ropert

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Betydning og bruk

traktformet lydforsterker til å rope i

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje

stinte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

stillas

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk; av stellen ‘stille’

Betydning og bruk

  1. oppbygning av tre eller stålrør til å stå på, særlig brukt under bygge- og reparasjonsarbeider i høyden utendørs
  2. oppbygd tilløp i en hoppbakke

laber

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk labber ‘slapp’

Betydning og bruk

  1. om vind: nokså svak
  2. matt, dårlig
    Eksempel
    • laber interesse;
    • det er laber stemning i lokalet;
    • et labert resultat

Faste uttrykk

  • laber bris
    moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund

tullerusk

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk med påvirkning fra rusk (4

Betydning og bruk

uten evne til å tenke eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Eksempel
  • er du helt tullerusk?

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk slijtage; av samme opprinnelse som slite

Betydning og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Eksempel
    • det var atskillig slitasje på maskinene
  2. Eksempel
    • de ansatte har vært utsatt for slitasje over lang tid

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. Eksempel
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

Nynorskordboka 270 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Nederland og nederlendarar

ropert

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Tyding og bruk

trektforma lydforsterkar til å rope i

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje

stinte 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

stillas

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk, av stellen ‘stille’

Tyding og bruk

  1. rammeverk av tre eller stålrøyr til å stå på, særleg brukt i byggje- og reparasjonsarbeid i høgda utandørs
  2. oppbygd tilløp i ein hoppbakke

tullerusk

adjektiv

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Døme
  • er du heilt tullerusk!

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk slijtage; av same opphav som slite (2

Tyding og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Døme
    • det var stor slitasje på maskinane
  2. Døme
    • dei merka slitasjen etter mange år med uvisse

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen