Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
538 treff
Bokmålsordboka
268
oppslagsord
nederlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike
;
jamfør
flamsk
(
1
I)
Artikkelside
nederlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Nederland og nederlendere
Artikkelside
tamp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
eller
lavtysk
Betydning og bruk
ende av tau
eller
kjetting
Eksempel
holde i
tampen
juling
(1)
(gitt med tauende)
Eksempel
bli straffet med tamp
grov kar
;
jamfør
bondetamp
Eksempel
en fryktet tamp
Faste uttrykk
på tamp
helt til enden
jobbe døgnet på tamp
på tampen
på slutten
;
i siste delen
på tampen av fjoråret
;
skåre mål helt på tampen av kampen
ta/få tamp i
feste tau i
få tamp i en synkende skute
;
ta en ekstra tamp i båten
tampen brenner
i gjemmelek: målet er nært
Artikkelside
talje
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
italiensk
taglia
;
samme opprinnelse som
talje
(
2
II)
Betydning og bruk
redskap med tau, vaier eller kjetting som gjør det mulig å heise eller flytte tung vekt uten å bruke stor kraft
Artikkelside
stopp en hal
Betydning og bruk
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
;
Se:
hal
Artikkelside
germansk språk
Betydning og bruk
språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
;
Se:
germansk
Artikkelside
hurten
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og uten forberedelse
;
i hui og hast
,
over hals og hode
hun skrev brevet i hurten og sturten
Artikkelside
spant
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
eller
lavtysk
;
beslektet
med
spenne
(
2
II)
Betydning og bruk
innvendig ribbe mellom kjøl og reling i båt-
eller
skipsskrog
Artikkelside
skøyte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
schuit
;
samme opprinnelse som
skute
Betydning og bruk
kraftig bygd og svært sjødyktig
fartøy
, oftest mellom 10 og 15
m
langt og med mast(er)
Eksempel
skøytene ble brukt både til frakt og fiske fra slutten av 1800-tallet
;
den mest kjente skøyta er konstruert av Colin Archer
som etterledd i ord som
fiskeskøyte
losskøyte
redningsskøyte
Artikkelside
bavian
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
baviaˊn
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
ape
(
1
I
, 1)
i slekta
bavianer
Eksempel
bavianer
er aggressive og farlige
i flertall: slekt av aper i familien
dyreaper
;
Papio
brukt som skjellsord
Eksempel
din
bavian
!
Artikkelside
Nynorskordboka
270
oppslagsord
nederlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike
;
jamfør
flamsk
(
1
I)
Artikkelside
nederlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Nederland og nederlendarar
Artikkelside
hal
2
II
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
stopp en hal
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside
tankar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
nederlandsk
;
jamfør
engelsk
tankard
‘drikkekar’
Tyding og bruk
eldre type trekjerald med tut
Artikkelside
talje
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
italiensk
taglia
;
same opphav som
talje
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap med tau, vaier
eller
kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft
Artikkelside
sturten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
hurten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
spant
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
eller
lågtysk
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
kvar av dei bogne ribbene som går parvis frå kjølen til relingane i eit båtskrog
Artikkelside
skøyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
schuit
;
same opphav som
skute
(
1
I)
Tyding og bruk
kraftig bygd og særs sjødyktig
fartøy
, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet
;
den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer
som etterledd i ord som
fiskeskøyte
losskøyte
redningsskøyte
Artikkelside
stinte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
lagasild
bergnebb
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100