Artikkelside

Bokmålsordboka

utkikk 1, utkik 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en utkik	utkiken	utkiker	utkikene
en utkikk	utkikken	utkikker	utkikkene

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

person som holder utkikk (2, særlig på fartøy
utkikkssted, særlig på fartøy
Eksempel
- gå opp på utkikken