Bokmålsordboka
nederlandsk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en nederlandsk | nederlandsken | nederlandsker | nederlandskene |
intetkjønn | et nederlandsk | – | – | – |
Betydning og bruk
vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1