Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

nagle 2

verb

Opphav

norrønt negla

Betydning og bruk

feste med nagler
Eksempel
  • nagle sammen planker;
  • beinet måtte nagles på bruddstedet

Faste uttrykk

  • som naglet fast
    urørlig av spenning eller skrekk
    • de ble stående som naglet fast av sjokket

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Betydning og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Betydning og bruk

nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stiv

Betydning og bruk

  1. spiss gjenstand;
    liten, spiss nagle eller spiker
    Eksempel
    • sette en tann på stift;
    • møbelstift, tegnestift, trådstift, grammofonstift, leppestift
    • fag. spiker (laget av trådformet emne)

Faste uttrykk

  • slå stiften
    i forbindelsen
    sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina

skipsnagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nagle brukt ved skipsbygging

naglehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blindnagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

usynlig (tre)nagle som binder sammen stokker eller fjøler

Nynorskordboka 27 oppslagsord

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘nagl’

Tyding og bruk

tre- eller metallbolt brukt mellom anna til å klinke fast noko

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler

krossfeste, korsfeste

krossfesta, korsfesta

verb

Tyding og bruk

  1. feste (2, 1) eller nagle ein person på ein kross som dødsstraff
  2. i overført tyding, i bibelmål: kue, tvinge (2
    Døme
    • krossfeste den gamle menneskenaturen

sneis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sneis; av snide

Tyding og bruk

  1. kvass nagle, tapp;
    (strikke)pinne
  2. staur med kornband til tørk

årette 2

åretta

verb

Opphav

av årette (1

Tyding og bruk

drive, setje årette (1 i (nagle, økseskaft og liknande)
Døme
  • årette øksa

fastnagla

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av nagle (2 og fast

Tyding og bruk

  1. som er nagla fast i noko
    Døme
    • fastnagla bord
  2. i overført tyding: som ikkje kan lee på seg
    Døme
    • han stod fastnagla

varnagle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt varnagli eigenleg ‘vernande nagle’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • setje varnagle for
    åtvare (nokon) strengt

klinknagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle til å klinke (3, 1) med eller som er klinka