Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
151 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

næring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener
Artikkelside

tjenesteyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tjenesteytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. virksomhet eller arbeid innenfor servicenæringen;
    Eksempel
    • sikte på en karriere innenfor salg eller annen tjenesteyting
  2. virksomhet eller arbeid knyttet til velferdstjenester
    Eksempel
    • være sysselsatt i kommunal tjenesteyting;
    • sette av mer midler til offentlig tjenesteyting
Artikkelside

tvangsfôre, tvangsfore

verb

Betydning og bruk

  1. tvinge næring i dyr eller mennesker
  2. i overført betydning: utsette noen for (store mengder) informasjon, inntrykk og lignende mot deres vilje
    Eksempel
    • vi blir tvangsfôret med krig og kriser i mediene;
    • han tvangsfôrer publikum med budskapet sitt
Artikkelside

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , av para- og sitos ‘føde’

Betydning og bruk

  1. organisme som lever på en annen levende organisme og tar næring fra den;
  2. i overført betydning: person som lever på andres bekostning;
Artikkelside

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; av vokse (2

Betydning og bruk

  1. om mennesker, dyr og planter: det å vokse (2, 1);
    det å bli større
  2. det å bli større i tall eller omfang
    Eksempel
    • en næring i sterk vekst;
    • et område i vekst;
    • stor økonomisk vekst
  3. i overført betydning: det å bli mer erfaren og reflektert;
    Eksempel
    • kunstnerisk vekst;
    • personlig vekst
  4. Eksempel
    • busker, trær og andre vekster;
    • fremmede vekster
  5. Eksempel
    • være stor av vekst;
    • han er liten av vekst
  6. noe som har vokst fram
Artikkelside

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

sette seg imot;
nekte
Eksempel
  • vegre å ta til seg næring

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisende;
    være negativ;
    kvi seg
    • hun vegrer seg for å stille til valg;
    • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp
Artikkelside

vekstfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forhold som virker inn på fysisk vekst, for eksempel lys, næring, temperatur og vann og lignende
  2. faktor (2) som bidrar til vekst, utvikling eller ekspansjon
    Eksempel
    • tilgang på arbeidskraft er en viktig vekstfaktor;
    • flyplassen var en vesentlig vekstfaktor
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna blitt hentet ennå?
    • de kom og hentet tingene sine i går;
    • har du husket å hente sykkelen på verkstedet?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

PR-bransje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bransje eller næring som arbeider for å markedsføre noe
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (2

Tyding og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Døme
    • ta til seg næring;
    • det er ikkje noka næring i kaffi
  2. noko som verkar fornyande eller forsterkande
    Døme
    • gje næring til eit rykte;
    • åndeleg næring
  3. Døme
    • dei tenesteytande næringane

Faste uttrykk

  • gå nokon i næringa
    konkurrere med nokon
    • ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta
Artikkelside

tenesteyting, tenestyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. verksemd eller arbeid innanfor servicenæringa;
    Døme
    • drive med sal og anna tenesteyting
  2. verksemd eller arbeid knytt til velferdstenester
    Døme
    • det er etterslep på vedlikehald av skular og andre bygningar for offentleg tenesteyting
Artikkelside

utviklingsmoglegheit, utviklingsmogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

moglegheit eller handlingsrom til å skape utvikling
Døme
  • ei næring med gode utviklingsmoglegheiter
Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform
Artikkelside

vekstfaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhøve som verkar på fysisk vekst, til dømes lys, næring, temperatur, vatn og liknande;
  2. faktor (2) som bidreg til utvikling eller ekspansjon
    Døme
    • utdanning er ein viktig vekstfaktor;
    • arbeidsplassar er den viktigaste vekstfaktoren for næringslivet
Artikkelside

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. om menneske, dyr og planter: det å vekse (1);
    det å bli større;
  2. det å bli større i tal eller omfang;
    Døme
    • eit område i vekst;
    • ei næring i sterk vekst;
    • veksten i bustadprisane
  3. i overført tyding: det å bli meir erfaren og reflektert;
    Døme
    • kunstnarisk vekst;
    • personleg vekst
  4. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar
  5. Døme
    • han er stor av vekst;
    • vere liten av vekst
  6. noko som har vakse fram
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

svolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sultr; av svelte (1

Tyding og bruk

  1. sugande kjensle under brystet på grunn av matmangel;
    det å ikkje få nok næring;
    Døme
    • kjenne svolt;
    • døy av svolt
  2. Døme
    • svolt og sjukdom herja
Artikkelside

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket
Artikkelside

snyltar

substantiv hankjønn

Opphav

av snylte

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. person som lever av det som andre skaffar;
Artikkelside