Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

næring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener
Artikkelside

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse
Artikkelside

utpint

adjektiv

Betydning og bruk

som er svekket på grunn av mangel på næring;
medtatt, ødelagt
Eksempel
  • være utpint av underernæring
Artikkelside

utmarksnæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

næring utenom rent jord- og skogbruk som drives i utmark, for eksempel jakt og fiske
Artikkelside

flytende føde

Betydning og bruk

næring i væskeform;
Artikkelside

sette tæring etter næring

Betydning og bruk

avpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener;
Artikkelside

tjenesteytende

adjektiv

Betydning og bruk

som tilbyr en type tjeneste eller service
Eksempel
  • jobbe i et tjenesteytende yrke

Faste uttrykk

  • tjenesteytende næring
    type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;
    tertiærnæring
Artikkelside

sulte ut

Betydning og bruk

gjøre utmattet og kraftløs ved å gi for lite næring;
Se: sulte
Eksempel
  • sulte ut et helt folk
Artikkelside

blomstre opp

Betydning og bruk

  1. komme i kraftig vekst;
    vokse fram
    Eksempel
    • algene blomstret opp som følge av mye næring i vannet;
    • kriminaliteten har blomstret opp i byene
  2. komme i en tilstand av trivsel, velvære eller lignende
    Eksempel
    • hun har blomstret opp igjen
Artikkelside

gå noen i næringen

Betydning og bruk

konkurrere med noen;
Eksempel
  • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (2

Tyding og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Døme
    • ta til seg næring;
    • det er ikkje noka næring i kaffi
  2. noko som verkar fornyande eller forsterkande
    Døme
    • gje næring til eit rykte;
    • åndeleg næring
  3. Døme
    • dei tenesteytande næringane

Faste uttrykk

  • gå nokon i næringa
    konkurrere med nokon
    • ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta
Artikkelside

næringsklyngje, næringsklynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av fleire bedrifter innan same næring;
Artikkelside

utpint

adjektiv

Tyding og bruk

som er svekt på grunn av mangel på næring;
utarma, utmagra, medteken
Døme
  • eit utpint menneske;
  • utpint jord
Artikkelside

utmarksnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

næring utanom reint jord- og skogbruk i utmarka, til dømes jakt og fiske
Artikkelside

tenesteytande

adjektiv

Tyding og bruk

som tilbyr ein type teneste eller service
Døme
  • jobbe i eit tenesteytande yrke

Faste uttrykk

  • tenesteytande næring
    type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;
    tertiærnæring
Artikkelside

tæring

substantiv hokjønn

Opphav

av tære

Tyding og bruk

  1. det å bruke opp
    Døme
    • tæring på reservelagra
  2. det å etse opp
    Døme
    • tæring og rust på leidningsnettet
  3. eldre nemning på tuberkulose

Faste uttrykk

  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta
Artikkelside

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside