Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

næring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse

utpint

adjektiv

Betydning og bruk

som er svekket på grunn av mangel på næring;
medtatt, ødelagt
Eksempel
  • være utpint av underernæring

utmarksnæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

næring utenom rent jord- og skogbruk som drives i utmark, for eksempel jakt og fiske

flytende føde

Betydning og bruk

næring i væskeform;

sette tæring etter næring

Betydning og bruk

avpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener;

tjenesteytende

adjektiv

Betydning og bruk

som tilbyr en type tjeneste eller service
Eksempel
  • jobbe i et tjenesteytende yrke

Faste uttrykk

  • tjenesteytende næring
    type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;
    tertiærnæring

sulte ut

Betydning og bruk

gjøre utmattet og kraftløs ved å gi for lite næring;
Se: sulte
Eksempel
  • sulte ut et helt folk

blomstre opp

Betydning og bruk

  1. komme i kraftig vekst;
    vokse fram
    Eksempel
    • algene blomstret opp som følge av mye næring i vannet;
    • kriminaliteten har blomstret opp i byene
  2. komme i en tilstand av trivsel, velvære eller lignende
    Eksempel
    • hun har blomstret opp igjen

gå noen i næringen

Betydning og bruk

konkurrere med noen;
Eksempel
  • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen

Nynorskordboka 71 oppslagsord

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (2

Tyding og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Døme
    • ta til seg næring;
    • det er ikkje noka næring i kaffi
  2. noko som verkar fornyande eller forsterkande
    Døme
    • gje næring til eit rykte;
    • åndeleg næring
  3. Døme
    • dei tenesteytande næringane

Faste uttrykk

  • gå nokon i næringa
    konkurrere med nokon
    • ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta

næringsklyngje, næringsklynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av fleire bedrifter innan same næring;

utpint

adjektiv

Tyding og bruk

som er svekt på grunn av mangel på næring;
utarma, utmagra, medteken
Døme
  • eit utpint menneske;
  • utpint jord

utmarksnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

næring utanom reint jord- og skogbruk i utmarka, til dømes jakt og fiske

tenesteytande

adjektiv

Tyding og bruk

som tilbyr ein type teneste eller service
Døme
  • jobbe i eit tenesteytande yrke

Faste uttrykk

  • tenesteytande næring
    type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;
    tertiærnæring

tæring

substantiv hokjønn

Opphav

av tære

Tyding og bruk

  1. det å bruke opp
    Døme
    • tæring på reservelagra
  2. det å etse opp
    Døme
    • tæring og rust på leidningsnettet
  3. eldre nemning på tuberkulose

Faste uttrykk

  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no