Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mute 3

verb

Opphav

av svensk muta og og islandsk múta

Betydning og bruk

gi hemmelige gaver for å oppnå fordeler;

mute 4

verb

Opphav

fra tysk ‘søke om’

Betydning og bruk

søke om mutingsbrev

mute 5

verb

Uttale

mjute

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

dempe
Eksempel
  • hun mutet lyden på tv-en

mute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt múta; av mute (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta muter av noen

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sordin til blåseinstrument;
  2. funksjon som demper eller slår av lyd

muting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mute (3

Betydning og bruk

  1. det å mute
    Eksempel
    • korrupsjon og muting
  2. Eksempel
    • ta imot muting

muting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mute (4

Betydning og bruk

eldre betegnelse for undersøkelsesrett

Nynorskordboka 15 oppslagsord

mute 3

muta

verb

Opphav

av svensk muta og islandsk múta

Tyding og bruk

gje hemmelege gåver for å oppnå føremoner;
Døme
  • mute nokon;
  • la seg mute

mute 4

muta

verb

Opphav

frå tysk ‘søkje om’

Tyding og bruk

søkje om mutingsbrev

mute 5

muta

verb

Uttale

mjute

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

dempe
Døme
  • han muta lyden på tv-en

mute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt múta; av mute (3

Tyding og bruk

gåve eller pengar som ein gjev i løynd for å påverke nokon til sin eigen fordel;
Døme
  • ta imot muter

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. sordin på blåseinstrument;
  2. funksjon som dempar eller slår av lyd

korrupt

adjektiv

Opphav

av latin corruptus

Tyding og bruk

som mutar eller lèt seg mute;
Døme
  • ein korrupt tenestemann;
  • eit korrupt regime

muting 2

substantiv hokjønn

Opphav

av mute (4

Tyding og bruk

eldre nemning for undersøkingsrett

muting 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mute (3

Tyding og bruk

  1. det å mute
    Døme
    • bli arrestert for muting
  2. Døme
    • ta imot muting

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)