Bokmålsordboka
muting 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en muting | mutingen | mutinger | mutingene |
| hunkjønn | ei/en muting | mutinga | ||
Opphav
av mute (4Betydning og bruk
eldre betegnelse for undersøkelsesrett