Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

mur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múrr, gjennom gammelengelsk og gammellavtysk; fra latin murus

Betydning og bruk

vegg eller gjerde av murstein eller betong
Eksempel
- bygge en mur;
- den kinesiske mur
- - brannmur
  - bymur
  - grunnmur
murverk
Eksempel
- bygge i mur
barriere (1), stengsel
Eksempel
- møte en mur av taushet;
- forsvarsspillerne dannet mur foran mål
- - tollmur

Faste uttrykk

bak/innenfor murene
i fengsel
sitte ti år bak murene

Artikkelside

mure 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mura; trolig beslektet med tysk Möhre ‘gulrot’

Betydning og bruk

plante av slekta Potentilla i rosefamilien;

jamfør gåsemure

Artikkelside

slå seg

Betydning og bruk

Se: slå

støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
Eksempel
- han falt og slo seg;
- slå seg fordervet
bli skeiv;
vri seg
Eksempel
- døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
Eksempel
- muren har slått seg på innsiden

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
- stikke kniven i noen;
- stikke noen ned;
- stikke hull på noe;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på en nål;
- hun stikker ham med nålen i foten;
- myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
- hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
- det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
- stikke hånden borti noe;
- stikke noe til side;
- stikke nesen ut av vinduet;
- hun stikker papirene i veska;
- han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette;
dra, fare
Eksempel
- stikke bort i butikken etter noe;
- komme stikkende;
- røyskatten stakk inn i muren
rage (1, 1)
Eksempel
- høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
- stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
- nå langt nedover
  båten stikker nokså dypt
- ha god forankring
  godheten hans stikker ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen;
mobilen stakk opp av lomma;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
- komme fram;
  bli synlig
  hodet stikker ut av vinduet
- planlegge retning
  stikke ut kursen;
  stikke ut en vei

Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

få sprekker;
revne, briste;
jamfør sprukken
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk opp på flere steder;
- skia hadde sprukket;
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av nysgjerrighet;
- stemmen sprakk
- brukt som adjektiv:
  en sprukket leppe;
  de sprukne rørene
bli splittet
Eksempel
- regjeringen sprakk på den saken
tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
- han sprakk totalt på 5000 m;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

sprekke nullen
få det første målet i ballspill
endelig sprakk nullen

Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
- veien raste ut;
- muren raste sammen
i overført betydning: falle kraftig
Eksempel
- aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram;
herje
Eksempel
- rase rundt i bil;
- stormen raser
være sint;
skjelle og smelle;
jamfør rasende (1)
Eksempel
- rase mot myndighetene;
- han gråt og raste

Faste uttrykk

rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg

Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

tilføre kalk (2
Eksempel
- sur jord må kalkes
smøre kalk på
Eksempel
- kalke muren

Faste uttrykk

kalket grav
(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig

Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

åpning gjennom noe
Eksempel
- krype gjennom et hull i gjerdet;
- slå et hull i muren;
- slite hull på strømpene;
- rive hull i buksebaken;
- ha hull i ørene;
- spenne inn beltet et hull
- - beltehull
  - kikkhull
  - knapphull
  - musehull
  - nøkkelhull
lakune, tomrom (2)
Eksempel
- ha store hull i kunnskapene
grop, fordypning (2)
Eksempel
- veien var full av hull;
- grave et dypt hull i jorda;
- ha hull i en tann
celle (1) til å sperre noen inne i;
arrest
Eksempel
- putte noen i hullet
lite, mørkt værelse;
utrivelig sted
Eksempel
- et avsidesliggende hull;
- industristedet var et ordentlig hull;
- hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

få hull på
få tak i innholdet;
la innholdet få fritt utløp;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
ta hull på
- åpne og begynne å bruke av
  skal vi ta hull på vinflaska?
- nevne (noe som er vondt og vanskelig)

Artikkelside

hake 3

verb

Betydning og bruk

huke (, 1), hekte (, 1)

Eksempel

hake tauet fast i muren

Faste uttrykk

hake av
merke med hake (2, 3) (for å vise at det er kontrollert)
hake seg fast
- holde eller sette seg fast
  hun haker seg fast i ham
- henge seg opp i;
  feste seg ved
  ordene haket seg fast i henne

Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

mur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múrr, gjennom gammalengelsk og gammallågtysk; frå latin murus

Tyding og bruk

vegg eller gjerde av murstein eller betong
Døme
- byggje ein mur;
- den kinesiske muren
- - brannmur
  - bymur
  - grunnmur
murverk
Døme
- byggje i mur
barriere (1), stengsel (1)
Døme
- møte ein mur av vrangvilje;
- forsvarsspelarane danna mur framfor mål
- - tollmur

Faste uttrykk

bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slå seg

Tyding og bruk

Sjå: slå

støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
Døme
- ho fall og slo seg
bli skeiv;
vri seg
Døme
- døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
Døme
- muren har slått seg på innsida

Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (

Tyding og bruk

leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
stelle (2, 4)
Døme
- stille noko frå seg på bordet;
- stille saka på hovudet;
- stille noko til rådvelde;
- stille ein fritt;
- stille opp troppane;
- stille opp eit reknestykke;
- eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
- stille ut varene sine
gå inn på eller ta ein viss plass;
stelle (2, 4)
Døme
- stille (seg) som kandidat;
- stille seg i brodden for noko;
- stille seg i vegen for noko;
- stille seg opp ved muren;
- stille seg lagleg til for hogg;
- stille seg tvilande til noko;
- stille ein fritt;
- stille til start, til val
leggje fram;
(forme ut og) setje opp;
stelle (2, 4)
Døme
- stille mannskap, garanti, utstyr;
- stille ein diagnose;
- stille liste
- setje fram
  stille eit spørsmål;
  stille krav
- arte seg
  da stiller saka seg annleis
- i perfektum partisipp:
  vere godt, dårleg stilt økonomisk

Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
stinge
Døme
- stikke kniven i nokon;
- stikke nokon ned;
- stikke hol på noko;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på ei nål;
- ho stikk han i ryggen med ein dolk;
- myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
- det stakk i tanna
føre, røre
Døme
- stikke handa borti noko;
- stikke noko til sides;
- stikke nasen ut av vindauget;
- ho stikk papira i veska;
- han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette;
dra, fare
Døme
- stikke bort i butikken etter noko;
- kome stikkande;
- røyskatten stakk inn i muren
rage (1, 1)
Døme
- i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
- ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
- stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
- nå langt ned
  båten stikk nokså djupt
- ha god forankring
  medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
- kome fram;
  bli synleg
- setje lei (med kompass)
  stikke ut ein ny kurs;
  stikke ut ein veg

Artikkelside

rase 2

rasa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
rause nedover
Døme
- vegen rasa ut;
- muren rasa saman
i overført tyding: falle kraftig
Døme
- folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram;
herje, ståke
Døme
- rase rundt i bil;
- stormen rasar
vere sint;
skjelle og smelle;
jamfør rasande (1)
Døme
- rase mot styresmaktene;
- ho gret og rasa

Faste uttrykk

rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg;
stormen har rasa frå seg

Artikkelside

prelle

prella

verb

Opphav

frå tysk

Faste uttrykk

prelle av
- gli av, bli støytt tilbake
  kulene prella av mot muren
- ikkje gjere inntrykk på
  all kritikk prellar av

Artikkelside

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
Døme
- setje eit lodd på vekta
tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
gammal vekteining, om lag lik 15 gram
Døme
- 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

i lodd
loddbein
muren står i lodd

Artikkelside

kinesisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Kina og kinesarar

Døme

kinesisk porselen;
kinesisk teiknskrift;
Den kinesiske muren

Faste uttrykk

kinesisk øskje
sett av øskjer som høver nøyaktig inn i kvarandre

Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
spire (2
Døme
- potetene gror
vekse fram, utvikle seg;
finnast på ein stad
Døme
- graset gror dårleg;
- håret har begynt å gro ut igjen;
- det gror godt i hagen i år;
- om vinteren gror ingenting
i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
- det gror godt i rørsla for tida;
- ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
- såret har ikkje grodd enno
få til å vekse;
la vekse
Døme
- gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

gro att/til
vekse til med vegetasjon;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til;
området gror att med skog
gro fast
- bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
  fiber frå kleda har grodd fast i såret
- i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
  eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
  etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

mur

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mure 1I

Opphav

Betydning og bruk

slå seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stikke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sprekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rase 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kalke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hull 1I, høl 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mure 1

slå 2

stikke 2

rase 2

hull 1, høl 1

hake 3

slå 2

stille 5

stikke 2

rase 2