Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

mine 3

verb

Opphav

jamfør mine (

Betydning og bruk

minere

Artikkelside

mine 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

ansiktsuttrykk

Eksempel

sette opp en bekymret mine;
ingen sure miner!
ta på seg en alvorlig mine

- eiermine
- martyrmine

Faste uttrykk

gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye;
late som ingenting
gjøre mine til
vise tegn til
ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
uten å fortrekke en mine
uten å røpe hva en synes

Artikkelside

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

gruve, gruvegang, sjakt
sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
Eksempel
- legge ut miner;
- skipet gikk på en mine;
- drivende miner er farlige for skipsfarten
- - landmine
  - sjømine

Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
Eksempel
- jeg finner ikke veska mi;
- bussen min går snart;
- det hendte før min tid;
- det er min bok;
- jeg gikk min vei;
- for min skyld
- brukt som substantiv:
  jeg sørger for meg og mine;
  ikke se forskjell på mitt og ditt
brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
Eksempel
- kom hit du, vennen min!
brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
- jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

du store min!
brukt for å uttrykke overraskelse

Artikkelside

brødefull

adjektiv

Opphav

av brøde

Betydning og bruk

syndig
Eksempel
- en brødefull fortid
skyldbetynget
Eksempel
- med en brødefull mine

Artikkelside

faderlig

adjektiv

Opphav

av fader (

Betydning og bruk

som gjelder en far;
på samme måte som en far;
omsorgsfull, beskyttende
Eksempel
- mitt faderlige opphav;
- faderlige bekymringer;
- han har faderlige følelser for dem;
- anlegge en faderlig mine
brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
- kom hit, og det litt faderlig fort!

Artikkelside

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
oppriktig, ærlig, seriøs
Eksempel
- et alvorlig forsøk
- brukt som adverb:
  alvorlig talt, dette går ikke an;
  ikke bli tatt alvorlig;
  snakke alvorlig sammen
som er preget av alvor (2) og aktelse;
streng (2, dyster, høytidelig
Eksempel
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- et alvorlig tema;
- et alvorlig ansikt;
- en alvorlig mine
- brukt som adverb:
  se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser;
farlig, skjebnesvanger
Eksempel
- en alvorlig utvikling;
- en alvorlig sykdom;
- et alvorlig problem
- brukt som adverb:
  være alvorlig skadd
graverende, stor
Eksempel
- være i alvorlige vansker;
- ha alvorlige betenkeligheter;
- en alvorlig anklage;
- en alvorlig feil

Artikkelside

lilla 1

substantiv intetkjønn

Opphav

nøytrum av lilla (

Betydning og bruk

lilla ( farge eller fargestoff

Eksempel

jeg velger ofte lilla og grønt i mine malerier

Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
grave (2, 1), kare (2
Eksempel
- grisen roter i jorda;
- barna rotet med spader i molda
gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
Eksempel
- ikke rot i mine saker!
- rote seg opp i ubehageligheter
lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
Eksempel
- rote i veska etter noe;
- rote opp noen mynter fra lomma
gjøre noe uten en plan;
gjøre noe på måfå
Eksempel
- etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

rote sammen
røre eller blande sammen
rote til
gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i

Artikkelside

rose 2

verb

Opphav

norrønt hrósa

Betydning og bruk

uttrykke sin tilfredshet over noe som noen har gjort;

berømme, prise (, 2)

Eksempel

rose elevene for godt arbeid;
jeg kan ikke få rost kollegaene mine nok

brukt som adjektiv:
- få rosende omtale

Faste uttrykk

rose seg av
være kry av eller skryte av

Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

mine 3

mina

verb

Opphav

jamfør mine (

Tyding og bruk

minere

Artikkelside

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

andletsuttrykk

Døme

med ei alvorleg mine;
ingen sure miner!

- eigarmine
- martyrmine

Faste uttrykk

gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei

Artikkelside

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

gruve (1, gruvegang, sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
Døme
- leggje ut miner;
- skipet gjekk på ei mine;
- drivande miner er farlege for skipsfarten
- - landmine
  - sjømine

Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
- eg finn ikkje veska mi;
- den boka er mi;
- bussen min går snart;
- ho er syster mi;
- det hende før mi tid;
- eg gjekk min veg
- brukt som substantiv:
  eg syter for meg og mine;
  ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
- kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
Døme
- min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking

Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
- få pengar;
- denne får du heilt gratis;
- ho fekk jobb;
- dei har fått mange barn;
- dette produktet er ikkje lenger å få;
- få melding om møtet;
- få ein idé;
- få frekner;
- få svar;
- få seg utdanning;
- få hjelp;
- få smør når ein kjernar;
- få bruk for kniv;
- få god råd;
- få tilbod om reise;
- få oppdraget;
- få i oppgåve å gjere noko;
- få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
- få feber;
- få rifter;
- få skikkeleg vondt;
- få ballen i hovudet;
- få juling;
- no har eg fått nok!
oppnå moglegheit eller tillating til;
vere forunnt
Døme
- får eg kome?
- få sjå!
- eg får ikkje for foreldra mine;
- få vere i fred;
- om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
- vi får sjå korleis det går
greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
- få problemet vekk;
- få opp døra;
- få ned maten;
- få i seg grauten;
- få ut flisa frå fingeren;
- få inn eit slag;
- få på seg jakka;
- få i stand den øydelagde bilen;
- få liv i nokon;
- få orden på rotet;
- få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
- han fekk pent vente;
- du får ta den støyten;
- no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
- vi får vel gå;
- du får helse;
- de får ha det;
- vi får vone det går bra;
- da får det heller vere

Faste uttrykk

få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …);
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?

Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
grave (2, krafse (2, 2), gramse, bauke (2, 1)
Døme
- grisen rotar i jorda;
- rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Døme
- ikkje rot i mine saker!
- dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Døme
- rote i veska etter noko;
- rote opp nøkkelen frå lomma;
- dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan;
gjere noko på måfå
Døme
- kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

rote i hop
røre eller blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

Artikkelside

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort;

lovprise, låte vel over

Døme

rose elevane for flott innsats;
eg kan ikkje få rosa venene mine nok

brukt som adjektiv:
- få rosande omtale

Faste uttrykk

rose seg av
vere kry av eller kyte av

Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

stormann, rangsperson;
herskar
Døme
- herre konge!
- bli herre over heile landet;
- dei høge herrane i Kreml og Washington
- - feltherre
  - friherre
  - godsherre
  - sigerherre
overhovud for huslyd;
arbeidsgjevar, sjef
Døme
- tene to herrar;
- vere herre i huset;
- vere herre i eige hus;
- vere sin eigen herre
gentleman;
mann (1)
Døme
- te seg som ein herre;
- mine damer og herrar;
- ein herre på byen;
- eit trimparti for herrar
brukt som særnamn: Gud
Døme
- Herren vår Gud;
- Herren vere med deg!
- i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
  eit herrens vêr;
  for mange herrens år sidan;
  kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere herre over
meistre
vere herre over situasjonen;
bli herre over sitt eige liv

Artikkelside

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Tyding og bruk

naturleg eller syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smelter) når ein varmar det opp, brukt mellom anna i middel for boning og impregnering og i kosmetiske preparat
Døme
- forme noko i voks;
- ha voks i håret
- - bivoks
  - bonevoks
øyrevoks
Døme
- ha voks i øyra
i overført tyding: nokon eller noko som er lett å påverke og forme
Døme
- han er voks mellom hendene mine

Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over, særleg med handa;
jamfør strykande (1)
Døme
- stryke nokon over håret;
- stryke seg over munnen med handbaken;
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
- stryke skjorter
streke over;
slette ut, fjerne
Døme
- stryke ut og skrive på nytt;
- heile kapitalen vart stroken;
- sinnet var som stroke av henne
la gå ut;
sløyfe
Døme
- stryke som medlem;
- stryke seg av lista
rive (3, 5)
Døme
- stryke av seg lua
føre på i eit tynt lag;
smørje (2, 1)
Døme
- stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la) bestå (1)
Døme
- stryke ein kandidat til eksamen;
- ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
- stryke laksen
minke (2) (segl);
jamfør stryke segl
fare snøgt;
jamfør strykande (2)
Døme
- stryke av garde;
- flya stryk like over hustaka;
- skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til;
døy;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

mine 3III

Opphav

Betydning og bruk

mine 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

mine 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

min 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brødefull

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

faderlig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

alvorlig

Uttale

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

lilla 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

rote 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rose 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 100 oppslagsord

mine 3III

mina

Opphav

Tyding og bruk

mine 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

mine 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

min 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

få 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

mine 3

mine 1

mine 2

min 1

lilla 1

rote 2

rose 2

mine 3

mine 1

mine 2

min 1

få 2

rote 2

rose 3

herre 1