Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
231 treff
Bokmålsordboka
136
oppslagsord
mine
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, ansiktsuttrykk’
Betydning og bruk
ansiktsuttrykk
Eksempel
sette opp en bekymret mine
;
ingen sure
miner
!
ta på seg en alvorlig mine
som etterledd i ord som
eiermine
martyrmine
Faste uttrykk
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
gjøre mine til
vise tegn til
ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
uten å fortrekke en mine
uten å røpe hva en synes
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
keltisk
‘malm’
Betydning og bruk
gruve
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk
eller lignende
Eksempel
legge ut
miner
;
skipet gikk på en
mine
;
drivende
miner
er farlige for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minn
Betydning og bruk
form av
jeg
(
2
II)
som uttrykker
possessiv
(
1
I)
Eksempel
jeg finner ikke veska mi
;
bussen
min
går snart
;
det hendte før
min
tid
;
det er
min
bok
;
jeg gikk
min
vei
;
for min skyld
brukt som substantiv:
jeg sørger for meg og mine
;
ikke se forskjell på mitt og ditt
brukt i tiltale med vennlig
eller
beskyttende tone
Eksempel
kom hit du, vennen
min
!
brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
jeg, min tosk, lar meg forføre
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside
skurre i ørene
Betydning og bruk
være lite troverdig
;
Se:
øre
,
skurre
Eksempel
budskapet skurret i mine ører
Artikkelside
gjøre gode miner til slett spill
Betydning og bruk
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
;
Se:
mine
,
spill
Artikkelside
uten å fortrekke en mine
Betydning og bruk
uten å røpe hva en synes
;
Se:
fortrekke
,
mine
Artikkelside
skulder
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I)
Eksempel
slenge frakken over skuldrene
;
være bred over skuldrene
;
det falt en tung bør fra mine skuldre
i overført betydning: i uttrykk for byrde eller ansvar
Eksempel
ha mye ansvar på sine skuldre
;
det falt en tung byrde fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
som etterledd i ord som
veiskulder
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre
;
han har lave skuldre med tanke på ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen
;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet
Artikkelside
teit
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
tight
‘stram’
Betydning og bruk
om tau
eller lignende
: uten slakk
;
stram
Eksempel
tauene var teite som felestrenger
om person: med dårlig evne til å tenke og forstå
;
dum
Eksempel
foreldrene mine er så
teite
;
er du helt teit?
Artikkelside
falle skjell fra noens øyne
Betydning og bruk
innse hvordan noe (ubehagelig) egentlig er
;
se klart
;
Se:
skjell
Eksempel
nå skal skjellene endelig falle fra politikerens øyne
;
skjellene falt fra øyenene mine mens jeg leste
Artikkelside
Nynorskordboka
95
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
teit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tight
‘stram’
Tyding og bruk
om tau
eller liknande
: utan slakk
;
stram
Døme
taua var teite som felestrenger
om person: med dårleg evne til å tenkje eller forstå
;
dum
Døme
er du heilt teit?
kattane mine er så teite
Artikkelside
skite i
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
;
Sjå:
skite
Døme
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
bæsje,
drite
(
2
II)
Døme
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
skite i eige reir
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside
dydig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er rik på
dydar
;
dygdefull
;
sedeleg
Døme
vere dydig og pliktoppfyllande
tilgjort skikkeleg
;
snerpete
Døme
setje opp ei dydig mine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100