Avansert søk

247 treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

mine 3

verb

Opphav

jamfør mine (2

Betydning og bruk

mine 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse

ha snøring

Betydning og bruk

ha kunnskap;
Eksempel
  • dette har elevene god snøring på;
  • foreldrene mine har faktisk ikke snøring

snøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å snøre (2, 1) igjen med
    Eksempel
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • dette har elevene god snøring på;
    • foreldrene mine har faktisk ikke snøring

snurt 2

adjektiv

Opphav

beslektet med snerpe (2 og snurpe

Betydning og bruk

småfornærmet;
Eksempel
  • et ganske snurt publikum;
  • en snurt mine;
  • det var mange snurte ansikter

brødefull

adjektiv

Opphav

av brøde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en brødefull fortid
  2. Eksempel
    • med en brødefull mine

faderlig

adjektiv

Opphav

av fader (2

Betydning og bruk

  1. som gjelder en far;
    på samme måte som en far;
    Eksempel
    • mitt faderlige opphav;
    • faderlige bekymringer;
    • han har faderlige følelser for dem;
    • anlegge en faderlig mine
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • kom hit, og det litt faderlig fort!

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil

Nynorskordboka 103 oppslagsord

mine 3

mina

verb

Opphav

jamfør mine (2

Tyding og bruk

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
    Døme
    • leggje ut miner;
    • skipet gjekk på ei mine;
    • drivande miner er farlege for skipsfarten

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking

ha snøring

Tyding og bruk

ha kunnskap;
Sjå: snøring
Døme
  • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
  • han hadde god snøring på dette faget

snøring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. innretning som kan snørast igjen
    Døme
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
    • han hadde god snøring på dette faget

snobbisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -isme

Tyding og bruk

åtferd prega av trong til å hevde seg;
Døme
  • dei kallar konsertbesøka mine for snobbisme

trumpete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei trumpete mine

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i