Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

merknad

substantiv hankjønn

Opphav

av merke (2 og -nad

Betydning og bruk

  1. kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring;
    Eksempel
    • skrive merknader i margen;
    • komme med merknader til forslaget;
    • se merknad nederst på siden;
    • jeg har noen få merknader
  2. i skolen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller lignende;
    Eksempel
    • få merknad for dårlig orden
Artikkelside

pennestrøk

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • med/ved et pennestrøk
    med en underskrift, en overstryking, en kort merknad eller lignende (som ikke krever stor innsats, men som får store konsekvenser)
    • i 1905 fjernet Stortinget unionen med Sverige med et pennestrøk;
    • det er umulig å fjerne fattigdom ved et pennestrøk
Artikkelside

sluttmerknad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avsluttende merknad;
Artikkelside

med/ved et pennestrøk

Betydning og bruk

med en underskrift, en overstryking, en kort merknad eller lignende (som ikke krever stor innsats, men som får store konsekvenser);
Eksempel
  • i 1905 fjernet Stortinget unionen med Sverige med et pennestrøk;
  • det er umulig å fjerne fattigdom ved et pennestrøk
Artikkelside

merknadsfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

felt i skjema eller lignende til å skrive inn en merknad
Artikkelside

anmerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av anmerke

Betydning og bruk

  1. utfyllende kommentar til en tekst;
  2. Eksempel
    • gjøre anmerkninger om;
    • komme med anmerkninger
  3. Eksempel
    • få anmerkning for å komme for sent på skolen
Artikkelside

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, fra latin; beslektet med nota

Betydning og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning for eksempel nederst på en bokside eller bak i boka
    Eksempel
    • teksten er forsynt med noter
  2. meddelelse fra en regjering til en annen
    Eksempel
    • det er utvekslet flere noter om saken
  3. Eksempel
    • 100 pund i gull og noter
Artikkelside

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
    • gi en utfyllende kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av en (vanskelig) tekst
Artikkelside

rettelse

substantiv hankjønn

retting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. det å rette noe som er skrevet eller trykt;
    korrigering
  2. skreven merknad satt for å rette feil i manus eller lignende
    Eksempel
    • kladden var full av rettelser
Artikkelside

fotnote

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merknad under teksten nederst på en side
Eksempel
  • det stod i en fotnote
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

merknad

substantiv hankjønn

Opphav

av merkje og -nad

Tyding og bruk

  1. utsegn, kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring;
    Døme
    • gjere merknader;
    • kome med merknader til framlegget;
    • skrive ein merknad i margen
  2. i skulen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller liknande;
    Døme
    • få merknad for dårleg orden
Artikkelside

pennestrøk, pennestrok

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • med/ved eit pennestrøk
    med ei underskrift, ei overstryking, ein kort merknad eller liknande (som ikkje krev stor innsats, men som får store konsekvensar)
    • over 30 viktige distriktsarbeidsplassar vart fjerna med eit pennestrøk;
    • saka kan løysast ved eit pennestrøk
Artikkelside

visitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin visitare ‘kome for å sjå, vitje’; jamfør visitere

Tyding og bruk

  1. stutt vitjing, kort besøk
    Døme
    • gå på visitt til nokon
  2. Døme
    • legen gjekk visitten klokka ni;
    • der kjem visitten
  3. kort digresjon, avstikkar eller (kritisk) merknad
    Døme
    • i artikkelen gjorde han ein visitt innom noko ministeren hadde sagt

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (3

Tyding og bruk

  1. forme, setje saman, leggje attåt
    Døme
    • føye delane i hop;
    • kleda føyer seg etter kroppen
  2. gje etter for;
    la nokon få viljen sin
    Døme
    • dei lyt føye han i alt;
    • den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

  • føye til
    setje attåt, leggje til
    • føye til ein merknad
Artikkelside

vittigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

morosam merknad
Artikkelside

åndløyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -løyse

Tyding og bruk

  1. det å vere åndlaus
  2. åndlaus merknad
Artikkelside

taktlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som syner eller er prega av mangel på takt (2
Døme
  • taktlause personar;
  • ein taktlaus merknad
Artikkelside

sluttmerknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avsluttande merknad;
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Artikkelside
Side 1 av 4