Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 669 oppslagsord

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

i større mengde, omfang eller utstrekning;
i tillegg
Eksempel
- kjøpe mer mat;
- vil du ha mer kaffe?
- de har fått mer penger;
- det gjorde mer skade enn nytte;
- han har vel ikke mer vett;
- det er ikke mer å si;
- streve mer enn før;
- du må trene mer;
- få mer enn nok av noe
ut over en viss grense i tid;
lenger (2)
Eksempel
- de bor ikke her mer;
- jeg vil ikke dra dit mer
brukt til å danne komparativ (1
Eksempel
- mer innviklet;
- vi skal bli mer aktive;
- han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

med mer
og annet (av samme slaget);
forkortet m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi

Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (, mer og mest

Betydning og bruk

som fins i stor mengde eller i sterk grad
Eksempel
- mye bær;
- mye regn;
- mye arbeid;
- blir det mye bry for deg?
- det fikk du ikke mye glede av
brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
mange (ting)
Eksempel
- spise mye;
- dobbelt så mye;
- det er ikke mye som skal til;
- det er ikke mye å rope hurra for;
- hun sier ikke så mye;
- mye kunne ha vært gjort annerledes;
- mye av pengene er borte;
- få mye for pengene;
- ville det være for mye forlangt?
- hvor mye koster det?
- hvor mye er klokka?
brukt som adverb: i høy grad;
sterkt, ofte
Eksempel
- det varierer mye;
- vi omgås mye;
- du må hilse så mye!
- det koster for mye;
- han har vært her mye i det siste
brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
Eksempel
- mye bedre;
- jeg vil mye heller være hjemme
brukt i streng og irettesettende tiltale
Eksempel
- nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

for mye av det gode
for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
for mye og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
gjøre mye av seg
gjøre seg bemerket
de gjør mye av seg i nabolaget
ha mye å si
være viktig, ha stor innflytelse
mangt og mye
mange forskjellige ting
de fortalte mangt og mye
mye skrik og lite ull
1. store anstrengelser uten nyttige resultater
2. mye oppstyr uten særlig grunn
mye til kar
svært til kar, en grepa kar
mye vil ha mer
har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
så mye mer som
særlig fordi
så mye som
brukt sammen med nektelse: engang (2)
hun gikk uten så mye som å takke

Artikkelside

tidsriktig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer for eller tilfredsstiller tidens krav;
tidsmessig (2)
Eksempel
- vi trenger et mer tidsriktig forsvar
som passer med smaken eller moten i en viss periode;
tidsmessig (3)
Eksempel
- tidsriktige kostymer

Artikkelside

tidsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som har med tid å gjøre
- brukt som adverb:
  tidsmessig er det lite å spare
som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
Eksempel
- vi trenger et mer tidsmessig lovverk
som passer med tidens smak eller mote;
moderne (2)
Eksempel
- et tidsmessig interiør;
- ha tidsmessige meninger

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tidløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tidløs (

Eksempel

stilen er mer preget av tidløshet enn av mote

Artikkelside

hele tiden

Betydning og bruk

støtt og stadig;

jevnlig, ofte;

Se: hel, tid

Eksempel

han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger

Artikkelside

uutnyttet, uutnytta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er (tilstrekkelig) brukt eller utnyttet;

ubrukt (2)

Eksempel

en hittil uutnyttet ressurs;
det ligger et uutnyttet potensial i å samarbeide mer

Artikkelside

uvilkårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som kommer eller inntreffer uten intensjon eller overveielse;

umiddelbar, spontan (1), uvillet, uunngåelig

Eksempel

en uvilkårlig bevegelse;
få en uvilkårlig tanke

brukt som adverb:
- han tenkte uvilkårlig på barna;
- spredt bosetning fører uvilkårlig til mer reising og transport

Artikkelside

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, opprinnelig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

som en klar og nødvendig følge;

absolutt (, 2), nødvendigvis, uomtvistelig

Eksempel

kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre;
utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

indian summer

substantiv hankjønn

Uttale

inˊdjen sømˊmer

Opphav

frå engelsk ‘indiansk sommar’

Tyding og bruk

varmt sommarvêr om hausten;
husmannssommar
Døme
- ein indian summer i oktober
i overført tyding: periode med blomstring seint i livet eller karrieren
Døme
- ho fekk ein indian summer i politikken

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

ikkje stort anna

Tyding og bruk

ikke særlig mer;

nesten berre;

Sjå: stor

Døme

ikkje sjå stort anna enn bilar på turen

Artikkelside

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
tidsbrytar
Døme
- steikeomn med timer
instrument som måler og viser tid;
tidsmålar, ur (2, klokke (1, 2)
Døme
- setje timeren til å telje ned to minutt

Artikkelside

steamer

substantiv hankjønn

Uttale

stiˊmer

Opphav

frå engelsk, av steam ‘damp’

Tyding og bruk

om eldre forhold: dampskip

Artikkelside

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr eller glæmˊmer

Opphav

frå engelsk; opphavleg skotsk omdanning av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi

Tyding og bruk

strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm;

ytre glans

Artikkelside

primer

substantiv hankjønn

Uttale

praiˊmer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

grunning (1, 2)
Døme
- føre på ein primer på armeringsjernet
hudkrem som blir brukt til underlag for sminke
Døme
- leggje ein primer i andletet

Artikkelside

Resultat per side: