Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet

innover

preposisjon

Betydning og bruk

mot det indre av noe;
mot noe lenger inn;
Eksempel
  • gå lange turer innover fjellet;
  • vannet flommet innover markene
  • brukt som adverb
    • kjøre innover mot byen;
    • dra videre innover i dalen

Faste uttrykk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld

heimover

adverb

Tyding og bruk

mot heimen eller heimstaden
Døme
  • dei fór heimover att med det same;
  • dei var på veg heimover
  • brukt som preposisjon
    • han kom heimover markene

hitover

adverb

Tyding og bruk

  1. mot den staden der ein er
    Døme
    • dei kjem hitover
  2. brukt som preposisjon: i retning hit på eller i
    Døme
    • dei kjem hitover markene

gylle 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘sølevatn’

Tyding og bruk

blanding av gjødsel og vatn til å spreie på markene

vårløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. teleløysing om våren
    Døme
    • elva fløymde utover markene i vårløysinga
  2. i overført tyding: tid med ny og skapande verksemd
    Døme
    • ei vårløysing for radikale tankar

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område, plass mellom (og omkring) husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. plass mellom fleire hus
  3. stad der husa står på ein gard (til skilnad frå markene ikring)
    Døme
    • gå heim til el. i tunet
  4. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tunmed tre bruk, for tre huslydar (i eldre tunskipnad)
  5. samling av bygningar, institusjonar og liknande

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn
    Døme
    • det regna og bles
  2. falle ned gjennom lufta;
    drysje i store mengder
    Døme
    • frøull regna ut over markene;
    • frå rike himlar regna det gåver i ditt fang

dele 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt deili

Tyding og bruk

grenselinje mellom eigedomar;
Døme
  • bruket ligg i delet mellom dei opne markene i nord