Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
møy
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mær
,
akkusativ
mey
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: ung, ugift kvinne
jomfru
(2)
Artikkelside
svenn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
svein
Betydning og bruk
håndverker som har løst
svennebrev
som etterledd i ord som
bakersvenn
håndverkssvenn
skreddersvenn
om
eldre
forhold
: unggutt, særlig ung tjener
;
svein
mann som ikke har seksuell erfaring
;
jamfør
møy
(2)
Artikkelside
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
egentlig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
vakker, pen, særlig i folkediktning
Eksempel
ei
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
som substantiv
:
Eksempel
kjære
vene
!
Artikkelside
møydom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meydómr
Betydning og bruk
det å være
møy
(2)
Eksempel
miste
møydommen
eldre betegnelse for
skjedekrans
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
møy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mær
,
akkusativ
mey
Tyding og bruk
om eldre forhold: ung, ugift kvinne
jomfru
(2)
Artikkelside
svein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveinn
‘ung mann, gut’
Tyding og bruk
handverkar som har løyst
sveinebrev
som etterledd i ord som
bakarsvein
handverkssvein
skreddarsvein
om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
som etterledd i ord som
bruresvein
kjertesvein
skutelsvein
forelda: mann som ikkje har hatt samleie
;
jamfør
møy
(2)
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
eigenleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
til dømes
i folkedikting:
vakker
,
fager
,
fin
,
pen
Døme
ein ven gut
;
vene blomar, fargar
;
den venaste møy og gildaste kar
i utrop:
kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr:
tam
,
tyd
,
spak
(
2
II)
Døme
fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside
vårfrumess
,
vårfrumesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár frú
Maria møy
;
av
vår
(
2
II)
Tyding og bruk
25. mars, marimess om våren
Artikkelside
møydom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
meydómr
Tyding og bruk
det å vere
møy
(2)
Døme
miste møydomen
eldre nemning for
skjedekrans
Artikkelside