Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

møy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ung, ugift kvinne

svenn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svein

Betydning og bruk

  1. håndverker som har løst svennebrev
  2. om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;
  3. mann som ikke har seksuell erfaring;
    jamfør møy (2)

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Betydning og bruk

  1. det å være møy (2)
    Eksempel
    • miste møydommen
  2. eldre betegnelse for skjedekrans

Nynorskordboka 5 oppslagsord

møy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ung, ugift kvinne

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘ung mann, gut’

Tyding og bruk

  1. handverkar som har løyst sveinebrev
  2. om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
  3. forelda: mann som ikkje har hatt samleie;
    jamfør møy (2)

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (2

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Tyding og bruk

  1. det å vere møy (2)
    Døme
    • miste møydomen
  2. eldre nemning for skjedekrans