Nynorskordboka
svein
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein svein | sveinen | sveinar | sveinane |
Opphav
norrønt sveinn ‘ung mann, gut’Tyding og bruk
- handverkar som har løyst sveinebrev
- som etterledd i ord som
- bakarsvein
- handverkssvein
- skreddarsvein
- om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
- som etterledd i ord som
- bruresvein
- kjertesvein
- skutelsvein
- forelda: mann som ikkje har hatt samleie;jamfør møy (2)