Bokmålsordboka
møy
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en møy | møyen | møyer | møyene |
| hunkjønn | ei/en møy | møya | ||
Opphav
norrønt mær, akkusativ meyBetydning og bruk
- om eldre forhold: ung, ugift kvinne