Bokmålsordboka
svein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svein | sveinen | sveiner | sveinene |
Opphav
norrønt sveinn ‘ung mann, gutt’Betydning og bruk
om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener, svenn (1)
Eksempel
- kjertesvein, skutelsvein