Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed

stråle 2

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut stråler;
    lyse, skinne;
    Eksempel
    • sola stråler;
    • stråle av glede
  2. Eksempel
    • disse mobiltelefonene stråler mest
  3. spre seg
    Eksempel
    • varmen strålte fra opphetede vegger;
    • fra plassen stråler gatene ut i alle retninger
  4. uttrykke glede;
    være i godt humør
    Eksempel
    • øynene deres strålte av lykke;
    • barna strålte etter forestillingen

tosomhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at et par bor sammen på godt og vondt, og i en viss grad er avgrenset fra kontakt med andre mennesker
Eksempel
  • de levde i tosomhetens lykke;
  • vi trenger et avbrekk i tosomheten

ulykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være dypt ulykkelig over noe;
    • være ensom og ulykkelig
  2. som gir lite lykke og glede;
    Eksempel
    • ulykkelig barndom;
    • i krigens ulykkelige år;
    • et ulykkelig samliv
  3. Eksempel
    • en ulykkelig omstendighet;
    • han omkom etter en serie ulykkelige hendelser
  4. som ikke gjengjeldes eller leder til lykkelig samliv;
    Eksempel
    • ulykkelig kjærlighet;
    • en ulykkelig forelskelse

friste lykken

Betydning og bruk

gjøre et forsøk i håp om å lykkes;

prøve lykken

Betydning og bruk

gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
Eksempel
  • prøve lykken som fotballspiller;
  • prøve lykken i utlandet

være sin egen lykkes smed

Betydning og bruk

forme sin egen skjebne;
Se: lykke, smed

til all lykke

Betydning og bruk

som vel var;
heldigvis;
Se: all, lykke
Eksempel
  • til all lykke ble ingen alvorlig skadd

på lykke og fromme

Betydning og bruk

på måfå, på slump;
Eksempel
  • arbeidet har gått på lykke og fromme

timelig

adjektiv

Opphav

norrønt tímaligr

Betydning og bruk

som hører til jorda og den materielle verden;
til forskjell fra åndelig
Eksempel
  • timelige goder;
  • timelig lykke

Nynorskordboka 95 oppslagsord

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed

stråle 2

stråla

verb

Tyding og bruk

  1. sende ut strålar;
    lyse, skine;
    Døme
    • sola stråler;
    • stråle av glede
  2. avgje stråling
    Døme
    • desse mobiltelefonane stråler mest
  3. spreie seg
    Døme
    • varmen strålte frå oppheta vegger;
    • frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
  4. utrykkje glede;
    vere i godt humør
    Døme
    • auga deira strålte av lykke;
    • barna strålte etter framsyninga

ulykkeleg, ulukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kjenner lykke (3);
    sorgfull, trist, lei seg
    Døme
    • vere djupt ulykkeleg over noko;
    • vere einsam og ulykkeleg
  2. som gjev lite lykke og glede;
    Døme
    • ulykkeleg barndom;
    • eit ulykkeleg ekteskap
  3. Døme
    • ei ulykkeleg utvikling
  4. som ikkje blir gjengjeld eller fører til lykkeleg samliv;
    Døme
    • ulykkeleg kjærleik;
    • ei ulykkeleg forelsking

timeleg

adjektiv

Opphav

norrønt tímaligr

Tyding og bruk

som høyrer til jorda og den materielle verda;
til skilnad frå åndeleg
Døme
  • timelege ting;
  • timeleg lykke

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

skit fiske

Tyding og bruk

brukt for å ynskje nokon lykke til (fordi ein trudde at eit ynske om godt fiske ville øydeleggje fiskelykka);
Sjå: skit

skit 2, skitt 2

adjektiv

Opphav

av skit (1

Tyding og bruk

dårleg, elendig;
ussel
Døme
  • ei skit løysing på problemet
  • brukt som adverb:
    • det gjekk skit med han

Faste uttrykk

  • skit fiske
    brukt for å ynskje nokon lykke til (fordi ein trudde at eit ynske om godt fiske ville øydeleggje fiskelykka)
  • vere skit
    vere synd, vere trist
    • det var skit at du ikkje fekk jobben

sigerlue, sigerluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rest av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg;

sigerhue, sigerhuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rest av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg;

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg