Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

litt etter litt

Betydning og bruk

litt om gangen;
gradvis;
Sjå: etter, litt
Artikkelside

spe i

Betydning og bruk

tilføre, ha i;
jamfør ispedd (1);
Se: spe
Eksempel
  • spe i melken litt etter litt
Artikkelside

over langs

Betydning og bruk

litt etter litt;
makelig;
Se: langs
Eksempel
  • jeg tar arbeidet litt over langs
Artikkelside

så småningom

Betydning og bruk

etter hvert;
litt etter litt;
Eksempel
  • så småningom ble det fred
Artikkelside

senn

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt (í) senn ‘på én gang, samtidig’

Faste uttrykk

  • i senn
    om gangen
    • jeg tar en dag i senn
  • litt om senn
    litt om gangen
    • byen vokste fram litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
Artikkelside

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

sykne, sjukne

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Betydning og bruk

bli syk litt etter litt;
bli mer og mer plaget av sykdom
Eksempel
  • hun eldes og sykner;
  • gamle trær har syknet

Faste uttrykk

  • sykne bort/hen
    • bli stadig sykere;
      svekkes
      • flere fugler har syknet bort og falt døde ned;
      • han har syknet hen i influensa
    • bli mindre viktig eller synlig
      • noen språkformer sykner bort;
      • partiet har syknet hen
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre

Faste uttrykk

Artikkelside

spe 2

verb

Opphav

av i dialekter spa ‘sodd, suppe’, norrønt spað

Betydning og bruk

fortynne med væske
Eksempel
  • spe potetstappen med melk

Faste uttrykk

  • spe opp/ut
    tynne ut;
    jamfør oppspedd og utspedd
    • spe opp med fiskekraft i suppa;
    • hun sper ut med melk
  • spe i
    tilføre, ha i;
    jamfør ispedd (1)
    • spe i melken litt etter litt
  • spe på
    skjøte på;
    supplere
    • spe på inntektene
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

litt etter litt

Tyding og bruk

noko om senn;
Sjå: etter, litt
Artikkelside

smått om senn

Tyding og bruk

litt etter litt;
Sjå: senn, små
Døme
  • smått om senn skjer det ei endring
Artikkelside

senn

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt (í) senn ‘på éin gong, samtidig’; kanskje samanheng med sinn (2

Faste uttrykk

  • i senn
    om gongen
    • eg tek ein dag i senn
  • litt om senn
    litt etter kvart
    • dei blir flinkare litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
Artikkelside

steg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Tyding og bruk

  1. det å flytte ein fot framover
    Døme
    • gå med lange steg
  2. i overført tyding: handling som ledd i verksemd, utvikling, prosess eller liknande
    Døme
    • ta eit avgjerande steg;
    • eit steg i rett lei;
    • ta steget fullt ut
  3. Døme
    • lære seg stega i tango
  4. avstand mellom kvar fot når ein går
    Døme
    • ho gjekk eit steg til sida
  5. tverrtre til å trø på
    Døme
    • det øvste steget i stigen
  6. grad eller punkt i ein skala;
    fase eller stadium i ei utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

  • steg for steg
    litt etter litt;
    gradvis
    • verksemda nærmar seg målet steg for steg
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram;
    • han snik i køen;
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  2. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

småningom

adverb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

etter som tida går
Døme
  • småningom vart han vaksen og klok

Faste uttrykk

  • så småningom
    etter kvart;
    litt etter litt
    • betre seg så småningom
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar;
    • ha små tankar om nokon
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • sjå smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd
Artikkelside

skritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Døme
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Døme
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Døme
    • ri i skritt
  4. Døme
    • få eit spark i skrittet

Faste uttrykk

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen
Artikkelside

sjukne

sjukna

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Tyding og bruk

bli sjuk litt etter litt;
bli meir og meir plaga av sjukdom
Døme
  • han sjukna brått;
  • dyra hans har sjukna

Faste uttrykk

  • sjukne bort/hen
    • bli sjukare etter kvart;
      veikne
      • ho sjuknar bort og døyr;
      • planta sjukna hen
    • bli mindre viktig eller synleg
      • husflidsarbeidet har sjukna bort;
      • foreininga sjukna hen
Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside
Side 1 av 3