Avansert søk

1828 treff

Bokmålsordboka 847 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

tonedøv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler eller har nedsatt evne til å oppfatte eller utøve musikk;
  2. som mangler forståelse, medfølelse eller er lite lydhør for andre
    Eksempel
    • en tonedøv ledelse

torader

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite trekkspill med to rader knapper for den høyre hånden, som gir ulike toner når en trykker på dem

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler sans eller øre for musikk
    Eksempel
    • et umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Eksempel
    • en umusikalsk kommentar

spretthopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lite skihopp med dump som gir stor sprett
    Eksempel
    • noen har laget et spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp uten tilfart
    Eksempel
    • de tok ti spretthopp som oppvarming

stue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus;
    Eksempel
    • de bodde i en liten stue
  2. hytte brukt til overnatting eller servering
    Eksempel
    • skiforeningens stuer melder om godt besøk
  3. oppholdsrom i bolighus
  4. (større) rom eller lokale

strant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lang, tynn plante med lite blader eller kvister
  2. tynn hårtjafs
  3. lang, tynn person

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

stove

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus;
  2. hus brukt til overnatting eller servering

Nynorskordboka 981 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

tonedauv, tonedøv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har manglande eller nedsett evne til å oppfatte eller utøve musikk;
  2. som manglar forståing, medkjensle eller er lite lydhøyr for andre
    Døme
    • eit tonedauvt forslag

toradar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite trekkspel med to rader knappar for høgre hand, som gjev ulike tonar når ein trykkjer på dei

stent

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; etter namnet til den engelske tannlegen Charles Thomas Stent, 1807–85

Tyding og bruk

i medisin: lite rør som held vev på plass under tilheling eller som held eit trongt parti i blodkar eller holrom i kroppen ope

kakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkkr i snækǫkkr ‘snøball’, opphavleg tyding truleg ‘klump’

Tyding og bruk

  1. lite trekjerald med eitt handtak;
  2. handtak på eit trekar, eit orv eller liknande

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

kanapé, kanape

substantiv hankjønn

Uttale

kanapeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå gresk konopeion ‘myggnett (kring ei seng)'

Tyding og bruk

  1. sofa som liknar samanstilte stolar
  2. lite smørbrød som forrett eller som fingermat

spretthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite skihopp med dump som gjev stor sprett
    Døme
    • nokon har laga eit spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp utan tilfart
    Døme
    • dei tok ti spretthopp som oppvarming

gjevande, givande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av gje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få noko gjevande;
    • vi fekk billettane gjevande
  2. som gjev ein mykje;
    Døme
    • arbeidet er gjevande;
    • oppgåvene var lite gjevande;
    • vi hadde ein gjevande samtale