Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1778 treff

Bokmålsordboka 817 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

trellearbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hardt arbeid en trell (1, 1) utfører;
  2. tungt og hardt arbeid en får lite lønn får;
    Eksempel
    • bli satt til å gjøre trellearbeid
Artikkelside

trehendt

adjektiv

Opphav

jamfør -hendt

Betydning og bruk

lite fingernem;
Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som framkaller eller preges av sorg;
    Eksempel
    • en traurig skjebne
  2. som framkaller lite spenning eller underholdning;
    Eksempel
    • et traurig utseende;
    • et traurig selskap
Artikkelside

grovskåren, grovskåret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er skåret grovt;
    Eksempel
    • grovskåren tobakk
  2. med grove trekk;
    Eksempel
    • en grovskåren mann
  3. lite detaljert;
    Eksempel
    • definisjonen er litt for grovskåren
  4. Eksempel
    • en grovskåren spøk
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv
Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til teksten – emnet, saken

Faste uttrykk

  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
    Eksempel
    • bussen kjører til terminalen
  2. lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin;
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal
Artikkelside

Nynorskordboka 961 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

rikje opp

Tyding og bruk

Sjå: rikje
  1. auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
  2. gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
    jamfør opprikt uran
Artikkelside

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    • auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
    • gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
      jamfør opprikt uran
Artikkelside

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. kome bort;
    Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning
Artikkelside

trælearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid ein træl (1, 1) gjer;
  2. tungt og hardt arbeid ein får lite løn for;
    Døme
    • slite seg ut på trælearbeid
Artikkelside

trehest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hestefigur av tre (1, 2), særleg til å leike med;
  2. stiv og lite omgjengeleg person;
  3. mellomaldersk torturreiskap
Artikkelside

trehendt

adjektiv

Opphav

jamfør -hendt

Tyding og bruk

lite fingernem;
Artikkelside
Side 1 av 97