Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1888 treff

Bokmålsordboka 881 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

ha noe å stille opp med

Betydning og bruk

ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noe å hjelpe seg med;
ha noe å by på eller fare med;
Se: stille
Eksempel
  • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
  • de har lite å stille opp med mot motstanderen
Artikkelside

æreløs, ærelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir liten aktelse eller verdighet
    Eksempel
    • et æreløst yrke;
    • få en æreløs slutt
  2. som bærer preg av lite følelse for hva som sømmer seg;
    Eksempel
    • et æreløst menneske;
    • en æreløs framferd
Artikkelside

yttergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(lite) rom rett innenfor inngangsdør i et hus;
til forskjell fra innergang
Eksempel
  • sette skoene i yttergangen
Artikkelside

wakeboard

substantiv intetkjønn

Uttale

vei´kbård

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

lite surfebrett med bindinger, brukt i vannskisport;
Artikkelside

vindusglugge, vindusglugg

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør glugge

Betydning og bruk

Eksempel
  • kikke ut gjennom en liten vindusglugge
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vindpust

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør pust (2

Betydning og bruk

drag av vind
Eksempel
  • helt stille uten et vindpust;
  • kjenne et lite vindpust mot ansiktet
Artikkelside

Nynorskordboka 1007 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

ha noko å stille opp med

Tyding og bruk

ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noko å hjelpe seg med;
ha noko å by på eller fare med;
Sjå: stille
Døme
  • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
  • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

yttergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(lite) rom rett innanfor inngangsdør i eit hus;
til skilnad frå innergang
Døme
  • late att døra til den kalde yttergangen
Artikkelside

ærelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har eller gjev liten vyrdnad
    Døme
    • eit ærelaust yrke;
    • få ein ærelaus slutt
  2. som ber preg av lite kjensle for kva som sømer seg;
    Døme
    • eit ærelaust menneske;
    • leve eit ærelaust liv
Artikkelside

ytterleg

adverb

Opphav

jamfør utarleg og ytarleg

Tyding og bruk

i høg grad;
Døme
  • det var så ytterleg vakkert;
  • dei fann ytterleg lite
Artikkelside

wakeboard

substantiv inkjekjønn

Uttale

vei´kbård

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lite surfebrett med bindingar, brukt i vasskisport;
Artikkelside

vålynt, vålyndt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vályndr ‘farleg, illvilja’

Tyding og bruk

ikkje til å lite på;
Døme
  • vêret var vålynt på denne tida av året
Artikkelside

vindaugsglugg, vindaugsglugge

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør glugg (1

Tyding og bruk

Døme
  • lyset siv inn gjennom små vindaugsgluggar
Artikkelside