Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

lekse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som lektie

Betydning og bruk

  1. hjemmearbeid for skoleelever
    Eksempel
    • gjøre lekser;
    • lese lekser;
    • ha mye lekser;
    • bli hørt i leksa
  2. i overført betydning: erfaring, lærepenge
    Eksempel
    • tålmodighet er en vanskelig lekse å lære;
    • ansvaret lærte dem en lekse
  3. lang remse;
    noe som stadig blir gjentatt
    Eksempel
    • han kom med en lang lekse til svar;
    • det er den gamle leksa
  4. rekkefølge, sammenheng
    Eksempel
    • komme langt ut i leksa

Faste uttrykk

  • kunne leksa si
    være godt forberedt
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

kontrollprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve som blir tatt for å kontrollere (1) noe
Eksempel
  • ta en kontrollprøve to uker etter at behandlingen er avsluttet;
  • læreren tok av og til kontrollprøver for å sjekke om elevene hadde gjort leksene
Artikkelside

i noens/noes navn

Betydning og bruk

Se: navn
  1. på vegne av noen eller noe;
    med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
    Eksempel
    • i Guds navn døper jeg deg;
    • i kongens navn befaler vi deg;
    • gripe inn i lovens navn;
    • si noe i sannhetens navn
  2. brukt i forsterkende uttrykk
    Eksempel
    • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
    • i all verdens navn!
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

kave 2

verb

Opphav

norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1

Betydning og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armer eller bein;
    bevege armer og bein veldig
    Eksempel
    • han lå og kavde i vannet;
    • han kaver seg gjennom gjennom snøen
  2. Eksempel
    • hun kaver mye med leksene

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stresset
    • du kaver deg opp over ingenting;
    • hun kavde seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

fare/gå over med harelabb

Betydning og bruk

gjøre noe på en overflatisk måte;
Eksempel
  • se på detaljene heller enn å fare over med harelabb;
  • gå over leksene med harelabb
Artikkelside

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (5 og føre (2; jamfør først

Betydning og bruk

  1. tidligere enn
    Eksempel
    • før påske;
    • år 50 før Kristus;
    • kom før åtte;
    • gjøre ferdig leksene før middag
  2. brukt som adverb: på et tidligere tidspunkt
    Eksempel
    • slik var det før i tiden;
    • før og nå;
    • verken før eller siden
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Eksempel
    • jeg vil før ta ferje enn å kjøre i tunnel

Faste uttrykk

  • fra før
    fra tidligere (av), allerede
    • det finnes flere lignende tilbud fra før av;
    • vi må sammenligne uttalelsene med det vi vet fra før
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • som før
    slik det alltid har pleid å være;
    uendret
    • fortsette som før;
    • jeg skulle ønske alt var som før
Artikkelside

harelabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. labb på hare, tidligere ofte brukt til å tørke støv med

Faste uttrykk

  • fare/gå over med harelabb
    gjøre noe på en overflatisk måte
    • se på detaljene heller enn å fare over med harelabb;
    • gå over leksene med harelabb
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som lektie

Tyding og bruk

  1. heimearbeid for skuleelevar
    Døme
    • ha mykje lekser;
    • gjere leksene;
    • lese lekser;
    • bli høyrd i leksa
  2. i overført tyding: røynsle, lærepenge
    Døme
    • spelarane har lært ei lekse;
    • finansmarknaden måtte lære ei lekse
  3. lang ramse;
    noko som stadig blir teke opp att
    Døme
    • han kom med ei lang lekse til svar;
    • det er den gamle leksa
  4. rekkjefølgje, samanheng
    Døme
    • kome langt uti leksa

Faste uttrykk

  • kunne leksa si
    vere godt førebudd
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

mønsterelev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev som kan vere eit førebilete for andre elevar;
jamfør mønster (2)
Døme
  • han var ein mønsterelev som alltid gjorde leksene sine
Artikkelside

kontrollprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve som blir teken for å kontrollere (1) noko
Døme
  • ta ei kontrollprøve to veker etter at behandlinga er avslutta;
  • læraren tok av og til kontrollprøver for å sjekke om elevane hadde gjort leksene
Artikkelside

ikkje kunne for

Tyding og bruk

ikkje ha skuld i;
ikkje vere årsak til;
Sjå: kunne
Døme
  • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
  • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
Artikkelside

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

forbaska

adjektiv

Opphav

av svensk förbaskad, av baska ‘slå’; omlaga av forbanna og baske

Tyding og bruk

  1. Døme
    • desse forbaska leksene;
    • det var forbaska til greier
  2. brukt som forsterkande adverb: forbanna (3)
    Døme
    • forbaska dårleg;
    • det er vel ikkje så forbaska nøye
Artikkelside

sveitte 2

sveitta

verb

Opphav

norrønt sveitast, med innverknad frå sveitt

Tyding og bruk

  1. skilje ut sveitte (1, 1);
    bli våt av sveitte;
    Døme
    • sveitte i varmen;
    • sveitte over leksene;
    • sveitte på føtene;
    • sveitte ut
  2. skilje ut sveitte (1, 2)
    Døme
    • grana sveittar kvae;
    • osten sveittar i varmen
Artikkelside

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; truleg påverka av lågtysk verdich med opphavleg tyding ‘klar til ferd’

Tyding og bruk

  1. som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
    Døme
    • huset er ferdig;
    • gjere ferdig julebaksten;
    • bli ferdig med leksene
    • brukt som adverb
      • ei ferdig etterforska sak
  2. Døme
    • eg er ferdig til å fare;
    • ferdig til strid;
    • klar, ferdig, gå!
  3. ikkje lenger kvalifisert, aktuell eller brukande;
    Døme
    • han er ferdig som politikar;
    • sykkelen er ferdig for godt
  4. Døme
    • vere heilt ferdig etter turen
  5. som er nær ved eller på nippet
    Døme
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    heilt ferdig eller budd;
    klar
    • i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
    • få middagen levert fiks ferdig på døra
  • vere ferdig med
    ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noko eller nokon bak seg
    • fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside
Side 1 av 2