Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
473 treff

Bokmålsordboka 237 oppslagsord

lange 2

verb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. gå eller springe med lange skritt
    Eksempel
    • lange i vei;
    • lange ut
  2. Eksempel
    • lange vassbøtta fra mann til mann
  3. omsette alkohol eller narkotika ulovlig

Faste uttrykk

  • lange innpå
    spise mye
  • lange til noen
    slå noen
Artikkelside

lange 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt langa, av lang

Betydning og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

tråkle

verb

Opphav

av lavtysk trakelen

Betydning og bruk

  1. sy sammen med lange sting
    Eksempel
    • tråkle sammen to tøystykker
  2. bevege seg (i sikksakk) gjennom et område med mange hindringer
    Eksempel
    • rutebåten tråklet seg oppover langs kysten
Artikkelside

trøtt 1, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. som gjør en trøtt (1, 2);
    Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase
Artikkelside

søvnløs, søvnlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke får sove
    Eksempel
    • ligge søvnløs
  2. om tidsrom: som er uten søvn (når en vanligvis sover)
    Eksempel
    • lange, søvnløse netter
Artikkelside

sølvkre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sølvglinsende, vingeløst insekt som blir cirka en cm langt, med flattrykt kropp som er dekket med skjell, og tre lange haletråder;
Lepisma saccharinum
Artikkelside

skjeggkre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sølvblankt insekt med lange antenner, tre lange haletråder og hårlag;
Ctenolepisma longicaudatum
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

Nynorskordboka 236 oppslagsord

lange 2

langa

verb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. gå eller springe med lange steg
    Døme
    • lange i veg;
    • lange ut
  2. Døme
    • lange vassbytter frå mann til mann
  3. omsetje alkohol eller narkotika ulovleg

Faste uttrykk

  • lange innpå
    ete mykje
  • lange til nokon
    slå nokon
Artikkelside

lange 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt langa; av lang (2

Tyding og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

æse 3

æsa

verb

Opphav

truleg av ås (2

Tyding og bruk

om skyer: dra opp i lange rader eller bakkar langs etter fjella eller åsane
Døme
  • det æser inn utanfrå – det skyar på
Artikkelside

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
    • eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege
Artikkelside

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
    Døme
    • gå på ski
  2. mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Tyding og bruk

versefot som i antikke språk er sett saman av to lange stavingar, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar
Artikkelside

tråkle

tråkla

verb

Opphav

av lågtysk trakeln

Tyding og bruk

  1. sy saman med lange sting
    Døme
    • tråkle ei bluse;
    • tråkle saman to tøystykke
  2. bevege seg (i sikksakk) gjennom eit område med mange hindringar
    Døme
    • tråkle seg gjennom folkemengda
Artikkelside

trøytte 2

trøytta

verb

Opphav

norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3

Tyding og bruk

gjere trøytt (3);
Døme
  • trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar

Faste uttrykk

  • trøytte ut
    få til å bli sliten eller lei
    • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside
Side 1 av 24