Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
lærepenge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘lønn, avgift som en betaler for opplæring’
Betydning og bruk
tap
eller
skade som en kan ta lærdom av
;
advarsel
Eksempel
få seg en
lærepenge
;
det ble en dyr
lærepenge
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
lektie
Betydning og bruk
hjemmearbeid for skoleelever
Eksempel
gjøre
lekser
;
lese
lekser
;
ha mye
lekser
;
bli hørt i leksa
i overført betydning
: erfaring, lærepenge
Eksempel
tålmodighet er en vanskelig
lekse
å lære
;
ansvaret lærte dem en lekse
lang remse
;
noe som stadig blir gjentatt
Eksempel
han kom med en lang
lekse
til svar
;
det er den gamle leksa
rekkefølge, sammenheng
Eksempel
komme langt ut i leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
være godt forberedt
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
brenne fingrene
Betydning og bruk
få seg en lærepenge
;
Se:
brenne
,
finger
Artikkelside
nesestyver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Nasenstüber
, opprinnelig ‘en som farer inn på nesen’
Betydning og bruk
slag på nesa
Eksempel
gi noen en
nesestyver
irettesettelse, lærepenge
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lærepenge
,
lærepeng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘løn, avgift ein betaler for opplæring’
Tyding og bruk
tap
eller
skade som ein kan ta lærdom av
;
åtvaring
Døme
få seg ein lærepenge
;
det vart ein dyr
lærepenge
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
lektie
Tyding og bruk
heimearbeid for skuleelevar
Døme
ha mykje lekser
;
gjere leksene
;
lese lekser
;
bli høyrd i leksa
i overført tyding: røynsle, lærepenge
Døme
spelarane har lært ei lekse
;
finansmarknaden måtte lære ei lekse
lang ramse
;
noko som stadig blir teke opp att
Døme
han kom med ei lang lekse til svar
;
det er den gamle leksa
rekkjefølgje, samanheng
Døme
kome langt uti leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
vere godt førebudd
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
brenne fingrane
Tyding og bruk
få seg ein lærepenge
;
Sjå:
brenne
,
finger
Artikkelside