Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

lås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt láss

Betydning og bruk

  1. mekanisme til å stenge noe med;
    innretning til å feste eller sikre noe med
    Eksempel
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • låsen på armbåndet;
    • bryte opp låsen til en container;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å være eller bli låst
    Eksempel
    • smekke døra i lås
  3. Eksempel
    • fartøyene satte sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • komme i låst tilstand
      • bildøra gikk i lås
    • gå som en har tenkt;
      gå i orden
    • ikke komme seg ut av en fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingene gikk i lås
  • sikkert som lås
    helt sikkert
Artikkelside

gå i vranglås

Betydning og bruk

  1. om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne
    Eksempel
    • låsen har gått i vranglås;
    • døra har gått i vranglås
  2. slutte å fungere;
    kjøre seg fast;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i vranglås;
    • sjefen har gått helt i vranglås
Artikkelside

klikk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av klikke

Betydning og bruk

  1. lite smell, knepp
    Eksempel
    • låsen gikk i med et klikk
  2. trykk på museknapp for å følge lenke eller lignende
    Eksempel
    • en bok er bare et klikk unna;
    • jakta på klikk blir sentral for klubbenes nettsider
  3. det at skudd, ladning ikke går av
    Eksempel
    • få klikk under hurtigskytingen

Faste uttrykk

  • slå klikk
    feile, mislykkes
Artikkelside

vranglås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne
      • låsen har gått i vranglås;
      • døra har gått i vranglås
    • slutte å fungere;
      kjøre seg fast;
      slå seg vrang
      • forhandlingene gikk i vranglås;
      • sjefen har gått helt i vranglås
Artikkelside

smekk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av smekke (2

Betydning og bruk

  1. lite slag, rapp
    Eksempel
    • få en smekk over fingrene
  2. lite smell
    Eksempel
    • det gav et smekk i låsen
  3. Eksempel
    • få seg en kraftig smekk

Faste uttrykk

  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bords – spise;
    • sitte til hest – ri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i kors – forholde seg passiv;
      • sitte som på nåler – være i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i det – ha det godt, vanskelig økonomisk;
    • nå sitter du der, i klemma – nå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt inne – var vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skudd – være en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    • sitte inne med, ha
    • tviholde på noe
    • få skyss
Artikkelside

sikkerhetslenke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lenke som sikrer armbånd eller lignende mot å gå opp
  2. lenke som hindrer at en dør kan åpnes mer enn på gløtt selv om låsen åpnes
Artikkelside

kneppe 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. smelle med kort, tørr lyd
    Eksempel
    • låsen knepte i;
    • tiuren knepper og klunker
    • brukt som adjektiv:
      • en kneppende lyd
  2. Eksempel
    • kneppe på en gitar
Artikkelside

lirking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lirke (1)
    Eksempel
    • etter mye lirking med nøkkelen gikk låsen opp
  2. i overført betydning: det å lirke (2)
    Eksempel
    • etter litt lirking får hun greie på hva som planlegges
Artikkelside

geværskjefte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

treverk som pipa (1 og låsen på en børse er festet til
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside

vranglås, ranglås

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
      • låsen gjekk i vranglås;
      • døra gjekk i vranglås
    • slutte å fungere;
      køyre seg fast;
      slå seg vrang
      • naboen har gått heilt i vranglås;
      • samtala gjekk i vranglås
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv
Artikkelside

smekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag;
    Døme
    • få ein smekk over fingrane
  2. lite smell
    Døme
    • det gav ein smekk i låsen
  3. Døme
    • få seg ein kraftig smekk
  4. splitt til å opne og lukke på ei bukse;
    jamfør buksesmekk
    Døme
    • gå med smekken open

Faste uttrykk

  • slå to fluger i ein smekk
    oppnå to føremål med éi gjerning;
    gjere to ting samstundes
Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg
Artikkelside

klikke

klikka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klakke (2

Tyding og bruk

  1. lage lyd som når to harde ting treffer kvarandre;
    Døme
    • det klikka i låsen
  2. om skytevåpen: gje klikk (2, 3);
    ikkje tenne, ikkje gå av
  3. i overført tyding: svikte (2), mislykkast;
    slå feil
    Døme
    • opplegget klikka
  4. trykkje på museknapp
    Døme
    • klikk på ikonet for å opne dokumentet

Faste uttrykk

  • klikke for
    • miste tenkjeevna
      • det klikka for henne under eksamen
    • miste forstanden
      • det klikka for han, forklarte han i retten
Artikkelside

gå i vranglås

Tyding og bruk

Sjå: vranglås
  1. om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
    Døme
    • låsen gjekk i vranglås;
    • døra gjekk i vranglås
  2. slutte å fungere;
    køyre seg fast;
    Døme
    • naboen har gått heilt i vranglås;
    • samtala gjekk i vranglås
Artikkelside

sikringslenkje, sikringslenke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lenkje som sikrar eit armband eller liknande mot å gå opp;
  2. lenkje som hindrar at ei dør kan opnast meir enn på gløtt jamvel om låsen er opna;
Artikkelside
Side 1 av 2