Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kvele

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Betydning og bruk

  1. drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
    Eksempel
    • bli kvelt av røyk;
    • den drepte var kvalt med et skjerf
  2. slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
    Eksempel
    • kvele ilden med et teppe;
    • denne planten kveler annen vegetasjon
  3. i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
    Eksempel
    • kvele en gjesp;
    • han prøvde å kvele latteren
  4. i overført betydning: holde noen nede;
    hindre noen i å utfolde seg
    Eksempel
    • kvele all opposisjon

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre fra først av
    • forsøket ble kvalt i fødselen
  • kvele motoren
    gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser

kvæve

verb

Opphav

norrønt kvæfa

Betydning og bruk

kjøve

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Betydning og bruk

  1. ta pusten fra;
    Eksempel
    • bli kjøvd av røyk
  2. Eksempel
    • kjøve ilden
    • brukt som adjektiv
      • en kjøvd lyd
  3. om rennende vann: svelle opp av frost;
    bli oppdemmet av is
    Eksempel
    • bekken kjøver opp

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; beslektet med kvalme og kvele

Betydning og bruk

Eksempel
  • lide helvetes kvaler;
  • valgets kval

kveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kvele

Betydning og bruk

person eller dyr som dreper ved å kvele offeret sitt

kvele motoren

Betydning og bruk

gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser;
Se: kvele

kvele i fødselen

Betydning og bruk

hindre fra først av;
Eksempel
  • forsøket ble kvalt i fødselen

kverke 2

verb

Opphav

av kverk (1

Betydning og bruk

kvele, drepe, gjøre ende på
Eksempel
  • kverke mus og rotter med gift;
  • jeg kunne ha lyst til å kverke deg

kvelerslange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor slange i familien Boidae som dreper byttet sitt ved å rulle seg rundt det og kvele det

kvelstoff

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Stickstoff; jamfør kvele

Betydning og bruk

eldre betegnelse for nitrogen

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar

kvæve

kvæva

verb

Opphav

norrønt kvæfa

Tyding og bruk

Døme
  • spirene blir kvævde av ugraset

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp

kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; samanheng med kvalme og kvele

Tyding og bruk

Døme
  • lide dei verste kvalar

kvele motoren

Tyding og bruk

gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar;
Sjå: kvele

kvelar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kvele

Tyding og bruk

person eller dyr som drep med å kvele offeret sitt

kvelstoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stickstoff; jamfør kvele

Tyding og bruk

eldre nemning for nitrogen

kverke 2

kverka

verb

Opphav

av kverk

Tyding og bruk

kvele, drepe, gjere ende på
Døme
  • kverke ei lus;
  • han kverka nesten motstandaren

kvele i fødselen

Tyding og bruk

hindre frå først av;
Sjå: fødsel, kvele
Døme
  • kvele ein freistnad i fødselen;
  • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar