Artikkelside

Bokmålsordboka

kveler

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kvelerkvelerenkvelerekvelerne

Opphav

jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kvele

Betydning og bruk

person eller dyr som dreper ved å kvele offeret sitt