Bokmålsordboka
strangulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strangulere | strangulerer | strangulerte | har strangulert | stranguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strangulert + substantiv | strangulert + substantiv | den/det strangulerte + substantiv | strangulerte + substantiv | strangulerende |
Opphav
fra latin; av gresk strangale ‘reip’Betydning og bruk
kvele (ved utvendig trykk på halsen)