Nynorskordboka
sfinks
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sfinks | sfinksen | sfinksar | sfinksane |
Uttale
utt svings el. svinksOpphav
gresk av sphingein ‘kvele’; eigenleg om eit uhyre som etter greske segner heldt til ved TebenTyding og bruk
- (egyptisk statue av eit) fabeldyr med menneskehovud og dyrekropp
- tagal, gåtefull person