Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kritt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krite; fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’

Betydning og bruk

  1. hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperioden
  2. stykke av kritt (1, 1)
    Eksempel
    • skrive med kritt på tavla
Artikkelside

kritt 2

substantiv ubøyelig

Opphav

av kritt (1

Betydning og bruk

periode i geologisk tidsregning (145 til 66 millioner år tilbake i tid), etter jura (2;
Artikkelside

kritte

verb

Betydning og bruk

  1. streke opp eller tegne med kritt (1, 2)
    Eksempel
    • kritte opp figurer på asfalten
  2. stryke over eller smøre med krittblanding
    Eksempel
    • kritte veggene i et rom
Artikkelside

kritthus

substantiv intetkjønn

Opphav

av kritt (1; jamfør krit

Betydning og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å oppbevare skrivekritt og penger til regnskapsføring

Faste uttrykk

  • være i kritthuset
    bli godt likt
Artikkelside

krit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kritt (1, da gjeldsposter ofte ble skrevet med kritt på en tavle

Faste uttrykk

Artikkelside

tegnekritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kritt til å tegne (1) med
Artikkelside

krittegning, kritt-tegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tegning laget med kritt (1, 3)
Artikkelside

juraperiode

substantiv hankjønn

Opphav

av jura (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt (2;
Artikkelside

kritthvit, krittkvit

adjektiv

Betydning og bruk

hvit som kritt (1, 1);
helt hvit
Eksempel
  • kritthvite strender;
  • bli kritthvit i ansiktet
Artikkelside

juratid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jura (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt (2;
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kri

verb

Opphav

norrønt kría, krjá ‘krevje’

Tyding og bruk

søkje ihuga etter noko;
stri og streve for, ha omsorg for
Døme
  • kri etter noko;
  • kri for sine eigne
Artikkelside

krit 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som krit (2, då gjeldspostar ofte vart skrivne med krit på ei tavle

Faste uttrykk

Artikkelside

krit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krite; frå latin creta, opphavleg ‘jord frå Kreta’

Tyding og bruk

  1. kvit eller lysegrå kalkstein frå krittida
  2. stykke av krit (2, 1)
    Døme
    • skrive med krit på tavla
Artikkelside

krit 3

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (145 til 66 millionar år tilbake i tid), etter jura (2;
Artikkelside

krite 1

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. streke opp eller teikne med krit (2, 2)
    Døme
    • krita opp ein paradis på asfalten
  2. stryke over eller smørje med kritblanding
    Døme
    • krite fjøset
Artikkelside

krite 2

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av krit (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte krite mat
Artikkelside

krite 3

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk krete ‘skar, snitt’

Tyding og bruk

Artikkelside

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen
Artikkelside

krithus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krit (2; jamfør krit (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å ha skrivekrit og pengar i til rekneskapsføring

Faste uttrykk

  • vere i krithuset
    bli godt likt
Artikkelside

teiknekrit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krit til å teikne (1) med
Artikkelside
Side 1 av 3