Bokmålsordboka
kritte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kritte | kritter | kritta | har kritta | kritt! |
| krittet | har krittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kritta + substantiv | kritta + substantiv | den/det kritta + substantiv | kritta + substantiv | krittende |
| krittet + substantiv | krittet + substantiv | den/det krittede + substantiv | krittede + substantiv | |
| den/det krittete + substantiv | krittete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- streke opp eller tegne med kritt (1, 2)
Eksempel
- kritte opp figurer på asfalten
- stryke over eller smøre med krittblanding
Eksempel
- kritte veggene i et rom