Nynorskordboka
kri
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kri | krir | kridde | har kridd | kri! |
| har kritt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kridd + substantiv | kridd + substantiv | den/det kridde + substantiv | kridde + substantiv | kriande |
| kritt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt kría, krjá ‘krevje’Tyding og bruk
søkje ihuga etter noko;
stri og streve for, ha omsorg for
Døme
- kri etter noko;
- kri for sine eigne