Artikkelside

Nynorskordboka

krote

krota

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å krotaå krotekrotarkrotahar krotakrot!krota!krote!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
krota + substantivkrota + substantivden/det krota + substantivkrota + substantivkrotande

Opphav

av mellomnorsk krota

Tyding og bruk

  1. pynte, skjere eller saume ut;
  2. Døme
    • krote nokre ord ned på eit papir