Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

korte

verb

Betydning og bruk

gjøre kortere
Eksempel
  • korte inn forspranget;
  • korte ned arbeidstiden

Faste uttrykk

  • korte av på
    slå av på, minke (lønn, vederlag)
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Eksempel
    • et trekk av rein
  3. noe som drar eller haler noe framover;
    Eksempel
    • trekket er ute av drift
  4. valg eller handling til egen fordel;
    Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • gjøre et genialt trekk;
    • et overraskende trekk
  5. noe som kjennetegner noe eller noen;
    Eksempel
    • et typisk trekk ved noen;
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et viktig trekk ved utviklingen;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. måte å framstille noe på
    Eksempel
    • beskrive noe bare i grove trekk;
    • jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
  7. det å trekke fra eller sette ned;
    Eksempel
    • få trekk i lønnen;
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekker noe
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen

stampesjø

substantiv hankjønn

Opphav

av stampe (1

Betydning og bruk

  1. krapp sjø med korte bølger tett på hverandre rett mot baugen på et fartøy som gjør det vanskelig å seile;
  2. i overført betydning: motgang, harde tider
    Eksempel
    • ledelsen sliter i stampesjø

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

stabbe 2

verb

Opphav

beslektet med stav og stiv

Betydning og bruk

gå sent eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Eksempel
  • stabbe oppover bakkene;
  • en unge stabbet på golvet

okkulterende fyr

Betydning og bruk

fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder;

korte av på

Betydning og bruk

slå av på, minke (lønn, vederlag);
Se: korte

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    tilstoppet
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær, fortrolig
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

Nynorskordboka 101 oppslagsord

korte

korta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kortare, stuttare;
    stytte (av)
    Døme
    • korte av taumen
  2. i matematikk, i brøkrekning: forenkle, redusere

Faste uttrykk

  • korte av på
    minke
    • korte av på vederlaget
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

trebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sofa med korte trebein
  2. om eldre forhold: beinprotese av tre;

stampesjø

substantiv hankjønn

Opphav

av stampe (2

Tyding og bruk

  1. krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit fartøy som gjør det vanskelegare å segle;
  2. i overført tyding: motgang, vanskelege tider
    Døme
    • regjeringa slit i stampesjø

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

tempotrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening over korte distansar i høgt tempo

virvel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvifill, same opphav som kvervel

Tyding og bruk

kvart av dei korte, ringforma beina i ryggrada;

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det