Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
193 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

kong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaun

Betydning og bruk

Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

være i tjeneste hos

Betydning og bruk

arbeide for;
Eksempel
  • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

  1. handling som er til hjelp for noen;
    Eksempel
    • gjøre noen en tjeneste;
    • kan jeg be om en tjeneste?
  2. det å ha stilling på en arbeidsplass;
    Eksempel
    • søke tjeneste;
    • få permisjon etter endt tjeneste;
    • pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
    • melde seg til tjeneste på et sykehus
  3. gren innenfor statsapparat eller større institusjon
    Eksempel
    • statens diplomatiske tjenester
  4. kortord for militærtjeneste;
    Eksempel
    • gjøre tjeneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
    Eksempel
    • selge sine tjenester;
    • sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
    • tilby en bred vifte av tjenester
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
    Eksempel
    • være til tjeneste for andre;
    • et liv i miljøets tjeneste
  7. dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
    Eksempel
    • en nettbasert tjeneste;
    • lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

  • gjøre tjeneste som
    fungere som
    • skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
  • hemmelig tjeneste
    etterretningstjeneste
    • de amerikanske hemmelige tjenester
  • ivrig i tjenesten
    som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
    • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
  • stå til tjeneste
    stå til disposisjon for å hjelpe til
    • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
  • være i tjeneste hos
    arbeide for
    • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

vise seg

Betydning og bruk

Se: vise
  1. la noen se seg
    Eksempel
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • vis deg ikke her mer!
    • ulven har vist seg nær byen
  2. komme til syne
    Eksempel
    • sola viste seg ikke på flere dager
  3. prøve å imponere;
    Eksempel
    • ungdommer som liker å vise seg
  4. oppføre seg (på en bestemt måte)
    Eksempel
    • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
    • vis deg nå som en mann!
  5. bli klart;
    bli åpenbart
    Eksempel
    • det viste seg å være riktig
Artikkelside

få/ha noen i sin makt

Betydning og bruk

få eller ha råderett over noe eller noen;
Se: makt
Eksempel
  • hun har språket i sin makt;
  • kongen hadde bøndene i sin makt
Artikkelside

forberedende statsråd

Betydning og bruk

regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen;
Artikkelside

opplate sin munn/røst

Betydning og bruk

begynne å snakke;
Eksempel
  • kongen opplot sin munn og talte;
  • studentene opplater sin røst for saken
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • takke hver gjest for oppmerksomheten;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte;
    • vi fikk en halv kylling hver
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hvert forsøk lyktes;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv:
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

selveste, sjølveste

determinativ

Opphav

jamfør selv (2

Betydning og bruk

i egen person;
personlig
Eksempel
  • selveste kongen var til stede
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

kong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaun

Tyding og bruk

Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

stadfortredar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som trer inn og verkar i staden for eller på vegner av ein annan;
Døme
  • stadfortredar for rektor;
  • utpeike ein stadfortredar for kongen
Artikkelside

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299
Artikkelside

bønskrift, bønnskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Tyding og bruk

skriftleg bøn om noko (særleg til styresmaktene);
Døme
  • bønskrift til Kongen
Artikkelside

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

sendebod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sendiboð

Tyding og bruk

person som går med bod;
Døme
  • han var sendebod for kongen
Artikkelside

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart statministerens handgjengne mann
Artikkelside

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier
Døme
  • førebuande drøftingar;
  • det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

  • førebuande prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • førebuande statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
Side 1 av 11