Bokmålsordboka
opplate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opplate | opplater | opplot | har opplatt | opplat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opplatt + substantiv | opplatt + substantiv | den/det opplatte + substantiv | opplatte + substantiv | opplatende |
Faste uttrykk
- opplate sin munn, røstbegynne å snakke