Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kokekar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kar (2, 1) til å koke noe i;
kjele, gryte

kjøkkentøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskaper, kokekar og lignende som brukes på kjøkkenet

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    • finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    • miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein

koke over

Betydning og bruk

Se: koke
  1. fosse over kanten på kokekar
    Eksempel
    • kakaoen kokte over
  2. miste beherskelsen
    Eksempel
    • det kokte over for ham

kokstein

substantiv hankjønn

Opphav

av koke (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: rullestein som en kan gjøre glødende i ild og slippe ned i et kokekar for å varme opp innholdet
Eksempel
  • arkeologene fant et område med flere koksteiner

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av middelalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Betydning og bruk

lite kokekar med skaft eller håndtak

kjele, kjel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Betydning og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Eksempel
    • smelt smøret i kjelen
  2. stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
  3. rundt søkk i terreng

vannkoker, vasskoker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kokekar med elektrisk ledning for oppvarming av vann

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender, kokekar
  2. i visse troer og religioner: besmittet og derfor skadelig
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kvinnen ble regnet som uren etter fødselen
  3. Eksempel
    • urene farger;
    • urent farvannmed skjær, båer og lignende;
    • synge, spille urentmed skurrende bitoner eller lignende
  4. ikke korrekt, ureglementert
  5. Eksempel
    • urene tanker

Faste uttrykk

  • uren hud
    med kviser og lignende
  • urent trav
    galopp i en travøvelse; brudd på regler

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kokekar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kar (2, 1) til å koke noko i;
kjel, gryte

kjøkentøy, kjøkkentøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskapar, kokekar og liknande som blir brukte på kjøkenet;

kjel, kjele

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Døme
    • setje på kjelen og koke suppe
  2. stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
  3. hole eller søkk i terrenget

koke over

Tyding og bruk

Sjå: koke
  1. fosse over kanten på kokekar
    Døme
    • grauten kokte over
  2. miste fatninga
    Døme
    • det kokte over for ho

kokstein

substantiv hankjønn

Opphav

av koke (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: rullestein som ein kan glø i eld og sleppe ned i eit kokekar for å varme opp innhaldet
Døme
  • dei fann koksteinar ved ein bronsealderbuplass

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av mellomalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Tyding og bruk

lite kokekar med skaft eller handtak

emaljere

emaljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

dekkje med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • eit emaljert smykke;
    • emaljerte kokekar

vasskokar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kokekar med elektrisk leidning for oppvarming av vatn