Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig;
    Eksempel
    • seig som tjære;
    • sirupen var seig
  2. som kan bøyes og strekkes uten å knekke;
    myk og sterk;
    til forskjell fra mør (1), sprø (1)
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet;
    • seige pilekvister
  3. som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
    Eksempel
    • den siste brekka er seig;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig og kan gå på ski i timevis
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

Faste uttrykk

  • være et seigt, gammelt skinn
    være svært utholdende;
    være en som aldri gir opp
Artikkelside

knekke en flaske

Betydning og bruk

åpne en flaske;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke en flaske vin
Artikkelside

gå av

Betydning og bruk

Se: gå
  1. bli avfyrt;
    smelle
    Eksempel
    • skuddet gikk av
  2. dele seg;
    Eksempel
    • akselen gikk av på midten
  3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
    trekke seg fra posisjon
    Eksempel
    • hun gikk av etter en lang karriere;
    • regjeringen gikk av
Artikkelside

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
Artikkelside

ta rotta på

Betydning og bruk

Artikkelside

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

rotte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
  2. brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
    Eksempel
    • han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlater det synkende skipet
    (dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
  • ta rotta på
Artikkelside

nøtt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hnot; beslektet med latin nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

  1. frukt med hardt skall rundt en spiselig kjerne
    Eksempel
    • knekke nøtter;
    • sjokolade med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr frukt som ikke åpner seg ved modning, og som normalt bare har ett frø
  3. i overført betydning: vanskelig oppgave;
    dilemma
    Eksempel
    • en vanskelig nøtt;
    • saken er en juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • tett i nøtta
    dum
  • trang i nøtta
    dum
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på
Artikkelside

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta
Artikkelside

knekke saman

Tyding og bruk

bryte eller falle saman;
Sjå: knekke
Døme
  • dei knekk saman i uhemma latter;
  • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside
Side 1 av 3