Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Betydning og bruk

  1. dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener hos trær, busker og lyng
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden
  2. kappet og kløyvd trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • sanke ved;
    • fyre med ved;
    • sage ved;
    • de hogde all veden i går
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bære ved til bålet
    handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • hel ved
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i betydning 4 av nederlandsk bot geven ‘gi tau’; beslektet med bite med eldre betydning ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
    Eksempel
    • ro en båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtene
  2. Eksempel
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på en båt
  3. noe som i formen ligner på en båt (1)
    Eksempel
    • skjære tomaten i båter

Faste uttrykk

  • gi på båten
    la noe fare;
    gi opp
  • i samme båt
    i samme (utrygge) situasjon
  • sitte stille i båten
    unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • så vidt båten bærer
    så vidt en greier seg
Artikkelside

vokaljamvekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at en endevokal har opprinnelig kvalitet etter en opprinnelig kort stavelse og en annen (redusert) kvalitet etter opprinnelig lang stavelse;
Eksempel
  • a-formen i kløyvd infinitv er eksempel på vokaljamvekt
Artikkelside

skie, ski 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skíða; beslektet med ski (2

Betydning og bruk

  1. kløyvd trestykke;
    jamfør vedskie
    Eksempel
    • legge en skie på varmen
  2. fjøl, planke, stokk;
    jamfør beitskie
    Eksempel
    • en skie i en skigard
Artikkelside

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. hylse til å vikle noe opp på eller som noe er viklet opp på, for eksempel tråd, garn, film, lydbånd
    Eksempel
    • fiskesnøret raste ut fra spolen;
    • vikle filmen inn i spolen
  2. isolert ledning viklet opp på en sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk strøm gjennom
    Eksempel
    • spolen i en transformator
Artikkelside

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Betydning og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden
Artikkelside

splittkein

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk split cane ‘kløyvd rør’

Betydning og bruk

materiale av tynne strimler av tre eller metall som er limt sammen, brukt blant annet i eldre ski og fiskestenger
Artikkelside

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte eller innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrensa’

Tyding og bruk

i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (3, og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (1, 7) eller modus (1)
Døme
  • ‘gå’, ‘kome’ og ‘syngje’ er infinitivar

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i tyding 4 av nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’; samanheng med bite i ei eldre tyding ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. liten farkost til å ro eller til å drive fram med segl eller motor
    Døme
    • segle ein båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtane
  2. Døme
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på ein båt
  3. noko som i forma liknar på ein båt (1)
    Døme
    • skjere tomaten i båtar

Faste uttrykk

  • gje på båten
    la noko fare;
    gje opp
  • i same båt
    i same (utrygge) situasjon
  • sitje stille i båten
    unngå å trekkje til seg merksemd
  • så vidt båten ber
    så vidt ein greier seg
Artikkelside

tvisyn

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt tvísýni ‘tvil, uvisse’; jamfør tvi-

Tyding og bruk

  1. det å sjå ting dobbelt;
  2. evne eller hang til å sjå ei sak frå to sider;
    kløyvd eller nyansert oppfatning
    Døme
    • tvisynet i framstillinga;
    • Vinjes tvisyn
Artikkelside

sundkløyvd

adjektiv

Tyding og bruk

som er kløyvd i to eller fleire delar
Døme
  • ei sundkløyvd vedskie;
  • øya er sundkløyvd av mange fjordar
Artikkelside

skie

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíða; samanheng med ski

Tyding og bruk

  1. stykke av kløyvd ved;
    jamfør vedskie
    Døme
    • leggje ei skie på peisen
  2. fjøl, planke, stokk;
    jamfør beitskie
Artikkelside

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘tynt, kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. hylse til å vikle noko opp på eller som noko er vikla opp på, til dømes tråd, garn, film, lydband
    Døme
    • spolen med sytråd
  2. isolert leidning vikla opp på ein sylindrisk kjerne, og som det går elektrisk straum gjennom
    Døme
    • spolen i ein transformator
Artikkelside

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden
Artikkelside

splittkein

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk split cane ‘kløyvd røyr’

Tyding og bruk

materiale av tynne strimlar av tre eller metall som er limt saman, nytta mellom anna i eldre ski og fiskestenger
Artikkelside
Side 1 av 4