Bokmålsordboka
splittkein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splittkein | splittkeinen | splittkeiner | splittkeinene |
Opphav
engelsk split cane ‘kløyvd rør’; også varemerke særlig for sportsartiklerBetydning og bruk
tremateriale som er limt sammen av tynne strimler