Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kjernekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elektrisk energi produsert ved hjelp av kjernefysisk fisjon (1) eller fusjon (1);

utarmet uran

Betydning og bruk

uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Eksempel
  • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • anriket uran
    uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
    • lavt anriket uran;
    • produsere anriket uran
  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran

atomkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elektrisk kraft fra atomkraftverk;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kjernekraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk energi produsert ved hjelp av kjernefysisk fisjon (1) eller fusjon (1);

rikje opp

Tyding og bruk

Sjå: rikje
  1. auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
  2. gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
    jamfør opprikt uran

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    • auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
    • gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
      jamfør opprikt uran

utarma uran

Tyding og bruk

uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Sjå: uran, utarma
Døme
  • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

atomkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk kraft frå atomkraftverk;