Avansert søk

161 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i

kjønne

verb

Betydning og bruk

knytte til kjønn (2) eller til tradisjonelle kjønnsroller
Eksempel
  • de protesterer mot å kjønne leker for barn

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikke passer sammen med’; jamfør kongruere

Betydning og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet en har registrert ved fødselen, og det kjønnet en opplever å være

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    1. på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    2. på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade

det sterke kjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for menn;

biologisk kjønn

Betydning og bruk

genetisk og/eller anatomisk kjønn;

seksuell legning

Betydning og bruk

preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuellt av;

seksuell orientering

Betydning og bruk

preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuelt av;

Nynorskordboka 78 oppslagsord

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • arbeide for likestilling mellom kjønna;
    • koret har songarar av begge kjønn;
    • eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i

kjønne

kjønna

verb

Tyding og bruk

knyte til kjønn (2) eller til tradisjonelle kjønnsroller
Døme
  • dei protesterer mot å kjønne leiker for barn

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikkje passar saman med’; jamfør kongruere

Tyding og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet som ein registrerte ved fødselen, og det kjønnet ein opplever å vere

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘treffe saman, passe saman’

Tyding og bruk

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Døme
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Døme
    • kongruere i kjønn og tal

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke;
til skilnad frå allmennspråk
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

seksual-

i samansetning

Opphav

frå latin av sexus ‘kjønn’

Tyding og bruk

som gjeld sex og kjønnsliv