Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
181 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
kafé
,
kafe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
café
,
fra
arabisk
qahwa
‘kaffi’
;
samme opprinnelse som
kaffe
Betydning og bruk
serveringssted for lette matretter og drikke
;
til forskjell fra
restaurant
Eksempel
gå på
kafé
;
gjestene på kafeen
Artikkelside
Nynorskordboka
180
oppslagsord
kaffi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
café
,
tysk
Kaffee
og
tyrkisk
qahvé
;
frå
arabisk
qahwa
Tyding og bruk
(heile
eller
malne) bønner frå kaffitreet
Døme
rå kaffi
;
brend kaffi
;
male kaffi
drikk av brend
kaffi
(1)
og kokande vatn
Døme
trekte kaffi
;
kan du koke kaffi til oss?
kaffi og kaker
;
drikke kaffi med sukker og fløyte
porsjon med
kaffi
(2)
Døme
be om to kaffi på kafé
lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
Døme
vere beden til kaffi
Faste uttrykk
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
Artikkelside
grut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
grútr
, tilnamn
;
samanheng
med
grus
(
1
I)
og
grjot
Tyding og bruk
botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
koke kaffi på gruten
Artikkelside
glæ
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glær
‘klar’
;
samanheng
med
gly
Tyding og bruk
gly
;
blass
;
vassen
,
tynn
,
uklar
;
blåsur
;
kraftlaus, tam (i smak)
Døme
glæ luft, kaffi, mjølk, fisk
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
roste
3
III
,
røste
2
II
rosta, røsta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
roste
‘omnsrist’
Tyding og bruk
varme opp
malm
(
1
I
, 1)
for å fjerne svovel og andre ureiningar
varmebehandle kaffibønner
;
brenne
(
2
II
, 3)
kaffi
Døme
ho rosta kaffien sin sjølv
brukt som adjektiv:
lukta av rosta kaffi
Artikkelside
stime
1
I
stima
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
steam
Tyding og bruk
handsame eller reinse med damp
Døme
stime bilen under før rustbehandlinga
brukt som adjektiv:
ein drikk av kaffi og stima mjølk
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Døme
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Døme
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynne
oljer
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Døme
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Døme
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Døme
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
filterkaffi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finmalen kaffi til
kaffitraktar
;
til skilnad frå
kokekaffi
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100