Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

juridisk person

Betydning og bruk

rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening;

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person;
Se: fysisk

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig

rettssubjekt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

individ eller juridisk person med retter og plikter etter loven

prioritetshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(juridisk) person som har prioritet (2) i en eiendom

Nynorskordboka 7 oppslagsord

juridisk person

Tyding og bruk

rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad;
Sjå: juridisk

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

fysisk person

Tyding og bruk

i jus: person i vanleg forstand;
til skilnad frå juridisk person;
Sjå: fysisk

rettssubjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

individ eller juridisk person med rettar og plikter etter lova

prioritetshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(juridisk) person som har prioritet (2) i ein eigedom